Magne Lerø: Macron-protest mot Europa som lydrike

Frankrikes Emmanuel Macron finner seg ikke i at Europa skal danse etter USAs pipe i kampen mot Kina og at Europa skal bli taperen etter Ukraina-slaget.

­Når et statsoverhode avlegger et offisielt besøk i et annet land, holder de seg gjerne med diplomatisk prat. Poenget er å styrke relasjonene mellom to land og to statsledere. Da kan en ikke snakke rett av posen, i alle fall ikke offentlig.

Frankrikes president Emmanuel Macron valgte å legge det diplomatiske snikksnakket til side da han besøkte USA denne uka. Han kritiserte USA i klare ordelag for at de innfører en proteksjonistisk handelspolitikk. Han advarer USA om å føre en politikk som kan lede til handelskrig.

Joe Biden går for en mer beskjeden og spiselig «America first»-strategi for å styrke USAs posisjon først og fremst i konkurransen med Kina. USA tar ikke lenger sjansen på å være avhengig av produksjon av viktige varer fra Kina. For å få fart på egen produksjon, er de rede til å bruke subsidier. Å favorisere egne produsenter strider imidlertid mot prinsippene i den globale handelspolitikken. Her er det kompetanse og konkurransefortrinn som skal utnyttes.

Macron kritiserte også den store klimapakken Biden fikk gjennom i Kongressen tidligere i årfordi den bygger på subsidier til amerikansk industri for å fremme grønn teknologi, i motsetning til EU som baserer seg på utslippskvoter.

– Subsidier er kanskje bra for amerikansk økonomi, men siden de ikke er koordinert med europeiske økonomier, skaper de et fravær av like konkurransevilkår, sa den franske presidenten i morgensendingen til ABCs Good Morning America.

I går hadde Macron og Biden et to timers møte. På pressekonferansen etter møtet la de vekt på enigheten mellom de to land. De gjorde det klart at de ønsker å bygge en solid transatlantisk allianse til støtte for demokratiet, og for å stå opp mot Russland og Kina.

Biden antydet at han er åpen for mindre justeringer av politikken for å sikre at jobbskaping i USA ikke skal gå på bekostning av arbeidsplasser i Europa.

Saken fortsetter under annonsen

https://807b9ba927b75032ddcc982d95090831.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Macron fulgte opp med å si at USA og Frankrike lykkes ved å jobbe sammen, og ikke når landene står mot hverandre.

De drøftet også krigen i Ukraina. De lovet å stå sammen i å støtte Ukraina og presse Russlands president Vladimir Putin til fredssamtaler. Biden sa han er villig til å møte Putin, men bare hvis han mener alvor om at han søker en slutt på krigen.

Macron gjorde det klart at de begge er enige om at de aldri vil presse ukrainerne til et kompromiss som ukrainerne ikke kan godta.

Bakgrunnen for at Macron valgte å kritisere USA offentlig, er den økende frustrasjonen i EU over USA. USA presser på for at EU skal bygge ned sine relasjoner til Kina. EU, først og fremst Tyskland, vil tape stort på å bygge ned handelen med Kina slik USA ber om.

NATO ber også om at EU-landene holder en større avstand til Kina, men uten at Kina erklæres som fiende. Det understreket generalsekretær Jens Stoltenberg nylig. Poenget er at verden skal ikke lenger være en felles handelsunion. Det skal være Europa og USA mot Kina.

Macron har gitt Joe Biden beskjed om at EU ikke vil finne seg i å være et lydrike under USA. Han forlanger at USA legger bort sin proteksjonisme om de skal opptre som en enhet i handelsmessige sammenheng, slik de er det i militær sammenheng i NATO.

EU har problemer. To år med pandemi og snart ett år med krig i Ukraina som har gitt sterk prisøkning og skyhøye strømpriser, er i ferd med å skape sosial uro i flere land. Tyskland har fylt sine gasslagre med flytende naturgass fra USA, men til blodpris. De må betale fire ganger mer for gassen enn den koster i USA.

Saken fortsetter under annonsen

https://807b9ba927b75032ddcc982d95090831.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Sanksjonene mot Russland, rammer i liten grad USA. Det er borgerne i Europa som bærer omkostningene. Det er Norge og USA som profitterer på krigen.

Ifølge Storbritannias Boris Johnson var Tyskland skeptiske både til kraftige sanksjoner og betydelig våpenstøtte til Ukraina fordi de ville ramme økonomien i Tyskland og EU hardt. Forbundskansler Olaf Scholz avviser dette og viser til at Tyskland følger opp som forventet.

De hadde neppe noe valg. Det er USA som sitter i førersete når det gjelder Ukraina. Før krigen brøt ut, var det tydelig at Macon fulgte et annet spor enn Biden.

Det Macron har sagt i klartekst til Joe Biden, er at USA må endre politikk i forhold til EU. Om så ikke skjer, er det første som ryker enigheten om den massive støtten til Ukraina. Dernest må USA forberede seg på at EU tar flere skritt for å beskytte eget næringsliv mot konkurranse fra USA.

Etter at Angela Merkel trakk seg tilbake og Storbritannia gikk ut av EU, er Emmanuel Macron Europas ledende politiker. Vi kan forvente å se ham oftere i denne rollen framover. Olaf Scholz kan etter hvert få mer enn nok med å håndtere problemene på hjemmebane.