At noen reagerer på at Odd Roger Enoksen får et styreverv i et kraftselskap etter en #metoo-sak, er like langt ute på jordet som studentene i Oslo og Bergen som ikke vil møte Ola Borten Moe.
Odd Roger Enoksen (Sp) trakk seg i april som forsvarsminister etter at VG avslørte at han tidlig på 2000-tallet, som gift statsråd, hadde et forhold til en 18 år gammel kvinne.
Et forhold som ligger 17 år tilbake, burde aldri vært trukket fram i offentligheten. Enoksen ble ikke anmeldt, men kvinnen han innledet et forhold til, sendte inn et varsel til partiet. Hun forklarte at forholdet har preget livet hennes i 15 år og at hun har følt på både skam, skyldfølelse og frykt for ikke å bli trodd.
Hun sa til VG at han brukte sin makt og sin posisjon til å få det som han ville.
Enoksen sa at han som stortingsrepresentant og senere statsråd aldri hadde noe maktforhold over henne og at hun kunne gjort det slutt når som helst hvis hun følte det som ubehagelig.
– Jeg hadde aldri noe pressmiddel overfor henne og prøvde aldri med noe press, sa Enoksen.
Det er nytteløst å forsvare seg når mediene kaster seg over en slik sak. Når det gjelder #meeto, er det knapt noe som er for lite og for gammelt for mediene.
Her gjelder ingen foreldelsesfrist. Normalt gjelder 15 år, men for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og terrorhandlinger, som har en strafferamme på 15 år, inntrer det ikke en foreldelse. Heller ikke for drap, mordbrann, voldtekt eller fullbyrdet seksuell omgang med barn under 18 år.
Saken fortsetter under annonsen
#metoo må føyes til listen, men her kreves det ikke brudd på loven en gang. En varsling, basert på en subjektiv opplevelse, er nok.
Enoksen trakk seg en lørdag morgen da han forsto at mediene ville sette tennene i ham.
Enoksen var gift og burde ikke ha innledet et forhold til kvinnen. Utroskap er imidlertid definert som del av privatlivet. Her skal alle holde seg unna. I Enoksens tilfelle handlet det om aldersforskjell og hva en kvinne føler i ettertid. Det var også en annen kvinne som sendte inn et varsel mot ham.
Nylig fikk Enoksen et offentlig styreverv i kraftselskapet Nordkraft. I et innlegg i Nord-Norsk debatt skriver Elin Vinje Jenssen at det sender uheldige signaler til kvinnene som står fram når han får tillit fra det offentlige et halvt år etter at han gikk av som forsvarsminister.
Det får da være grenser. Da Enoksen gikk av som statsråd, var det signal godt nok. En sak som ligger 17 år tilbake i tid, og som ikke omfattes av straffeloven, kan ikke være til hinder for å inneha et offentlig styreverv.
Fariseerne kom en gang trekkende til Jesus med en kvinne som var blitt tatt på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. De ville steine henne.
«Den som er uten synd, kan kaste den første steinen», svarte han.
Saken fortsetter under annonsen
Da gikk de slukøret bort.
Det er de som har større svin på skogen enn Enoksen, som vasser i offentlige verv. Det er dessuten et nymotens påfunn at de som skal representere oss, skal være bortimot plettfrie, med unntak av det som hører privatlivet til.
Moralismen slipper aldri taket i menneskene. Hva som blir ansett som utilgivelig og uten foreldelsesfrist, varierer. For tiden er det #metoo, blant annet.
Seksuell trakassering skal det slås ned på. Det betyr ikke at rettssikkerhet og rimelighetsbetraktninger skal settes til side. Hva en kvinne føler, skal ikke begrense hvilke oppgaver en borger kan påta seg på samfunnets vegne 17 år etter.
Den form for føleri og signaltenkning, som Enoksen blir møtt med, fører oss inn i en kanselleringskultur der mennesker fratas sine borgerlige rettigheter.
Et kjennetegn ved en rettsstat er at straff og fordømmelse reguleres. Når straffen er sonet, skal en ha mulighet for å leve som en lovlydig borger, på like linje som andre.
#metoo fungerer tydeligvis som en driver inn i kanselleringskulturen. Poenget her er at mennesker skal nektes å komme til orde. De skal drives ut av det gode selskap – ikke fordi de har gjort noe straffbart, men fordi de bryter med flertallets rådende oppfatninger om hva som teller.
Saken fortsetter under annonsen
Kanselleringskulturen gir seg også utslag i en voldsom tro på effekten av boikott og sanksjoner. En mer harmløs variant er å nekte å snakke med folk.
Det holder studentene i Oslo og Bergen på med for tiden. De har vedtatt å erklære forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) for «persona non grata». De vil ikke snakke med ham og ikke møte ham fordi de ikke er fornøyd med den politikken regjeringen fører.
Ola Borten Moe bryr seg ikke.
– Det er ingen av oss som kommer videre ved at vi nekter å snakke sammen eller kansellerer hverandre. Det er en pubertal uttrykksform, sier han til Khrono.
En slik kommentar inviterer ikke akkurat til dialog. Nestlederen i Venstre, Abid Raja, henger seg på med å mene at Borten Moe opptrer lite voksent.
– Jeg mener Støre må vurdere om han kan ha en statsråd for høyere utdanning som er uønsket av studentene, sier han til VG.
Svaret er «det kan han». Ola Borten Moe står definitivt ikke på listen over ting og personer som Jonas Gahr Støre plages med.