Magne Lerø: Tellingens strabasiøse konsekvenser for Maria

Det var ikke New Public Management som begynte. Det var keiser Augustus, da Kvirinius var landshøvding i Syria, som absolutt skulle ha telling og rapportering.

­Det telles og rapporteres i uhorvelige mengder verden over. Slik har det vært siden imperienes tid. Når makthavere begynner å miste oversikten over hvor mektige de er, oppstår behovet for telling og rapportering.

Augustus, som egentlig het Gaius Octavius, regnes som Romerrikets første keiser. Han fikk etter hvert kontroll med sine rivaler og beholdt makten fra sitt hovedkvarter i Roma i 31 år.

Omtrent midt i sin regjeringsperiode oppsto behovet for å få full oversikt over sitt store rike. Derfor gikk det ut befaling om at hele verden, ikke mindre, skulle innskrives i manntallet. Det var den første innskriving som ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria.

Alle måtte dra av gårde for å la seg innskrive i den byen de hørte til. Josef måtte dra fra Nasaret opp til Judea, til Davids by Betlehem siden han var av Davids hus og ætt. Han dro sammen med Maria som var lovet bort til ham og som ventet barn.

Det var en tur på rundt 14 mil. Så lange turer med dårlige overnattingsmuligheter burde ikke gravide legge ut på.

Men en befaling fra keiser Augustus var like forpliktende og firkantet som våre dages regler som NAV og UDI må forholde seg til.  

Det nyttet ikke for Josef å dra alene med bekreftelse på at han hadde en gravid forlovede i Nasaret som av forståelige og medisinske grunner måtte holde seg hjemme.

Saken fortsetter under annonsen

https://a380435fc3a23ad58f15e4790f841d34.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Ut på veien måtte de. Det var personlig frammøte som gjaldt. Det var som å høre Donald Trump insistere på fysisk oppmøte på valgdagen.

Kvinneklinikken nedbemanner

Maria led samme skjebne som noen av gravide i hovedstaden kan oppleve neste år når kvinneklinikken ved Oslo Universitetssykehus skal redusere bemanningen med 100 årsverk.

De ender nok ikke opp i stallen på Bygdøy Hovedgård, men det blir nok en del som må belage seg på å føde i en taxi ettersom det ikke er en eneste ledig seng å oppdrive i Oslo når influensasesongen herjer som verst.

Det gikk bra med Maria. Hun fødte i en stall fordi det ikke var rom for dem i herbergene. Det går som regel bra selv om makthavernes befalinger kan få dramatiske konsekvenser.

Makthavere begrunner gjerne telling og rapportering med at de trenger oversikt over hva de har ansvaret for. Problemene oppstår når det ikke tillates å bruke skjønn når befalingen skal iverksettes. Det var åpenbart urimelig at en høygravid kvinne måtte slepe seg av gårde til Betlehem for å la seg innskrive i manntallet.

Slik er det også i dag. Det rapporteres ustanselig om regelanvendelse som får urimelige konsekvenser. Alle befalinger fra keisere og direktiver fra statsråder bør avsluttes med en beskjed om at i tvilstilfeller der regelanvendelsen antas å få utilsiktede konsekvenser, skal saksbehandler i samarbeid med sin nærmeste overordnede utvise skjønn.

Saken fortsetter under annonsen

https://a380435fc3a23ad58f15e4790f841d34.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Da kunne Maria sluppet den farefulle vandringen til Betlehem. 83 år gamle Takako Ellefsen hadde ikke treng å få beskjeden om å forlate sin familie i Norge før jul og fiskeren som blir fratatt fiskeløyvet med virkning fra 1 januar fordi han har tjent for mye på ekstraordinær vakttjeneste i Heimevernets regi, kunne sluppet belastningen med å oppleve at levegrunnlaget ble tatt fra ham.

Statistikk som kontroll

I en artikkel i Samtiden i høst, pekte Johan A. Trovik på at telling og rapportering er sentral i den moderne staten. Men statistikkens innsyn representerer også en kontroll- og overvåkingsmekanisme, som ikke bare informerer, men manipulerer samfunnsborgeres valg. Statistikk, stat og styringskunst | Samtiden

Statistikk er blitt en styringskunst. Så snart myndighetene oppdager avvik eller ikke- ønsket utvikling, starter ekspertene med å pønske ut tiltak. Det skjer med de beste intensjoner, men konsekvensene er at mennesker kan få redusert sin frihet til å leve sitt liv slik de mener er best.

Ellers er det et økende problem at myndighetene ikke vet hva de skal gjøre med alt de vet og har oversikt over. Vi bruker for store ressurser på telling og rapportering, og vi har for mange byråkrater som jobber med å pønske ut tiltak som det enten ikke blir noe av eller som ikke fører til noe som helst.

Skulle helseminister Ingvild Kjerkol prøve seg på et kraftfullt grep i denne søte juletid, vil det være å sende ut en befaling om at alle med jordmorutdannelse dropper telling, rapportering og tiltaksvurdring i januar og heller melder seg til tjeneste ved kvinneklinikker som skriker etter mangel på jordmødre.