Jan Christian Vestre (Ap) må regne med bråk fra børsnoterte selskaper når han i praksis vil frata styret retten til å fastsette lederlønningene og krever at ingen skal få mer enn 30.000 kroner i årlig lønnstillegg.
Næringsminister Jan Christian Vestre har i ett år snakket med utestemme om sterkere eierstyring av selskapene der staten har eierandeler. I dag legger han fram Eierskapsmeldingen der viljen til og nødvendigheten av sterkere styring begrunnes.
Politikere av ulik sortering bekymrer seg om veksten i lederlønninger. Det må de nødvendigvis gjøre langt inn i Høyre-land fordi folk er opptatt av dette. Enhver regjering må i det minste levere verbale spark mot høye lederlønninger. Stort mer har ikke de borgerlige gjort de åtte årene de regjerte.
Jan Christian Vestre vil noe mer. Han går løs med øks på lederlønninger som øker betydelig mer enn lønningene til folk flest. Han sier til VG at ingen toppledere skal ha større lønnsutvikling enn de ansatte – ikke i prosent, men i kroner og øre.
I år trenger altså ingen ledere i offentlig sektor lure på hva de vil få i lønnstillegg neste år. Det blir 30.000 kroner om vi antar at folk flest får et lønnstillegg på 4 prosent og gjennomsnittslønnen er 750.000 kroner i året.
En sjef som tjener fem millioner i året, ville fått 200.000 i lønnstillegg med 4 prosents lønnstillegg. Med 30.000 kroner blir lønnstillegget 0,6 prosent.
Det er altså en revolusjon på gang. Ledere skal kastes ut av frontfagsmodellen.
En regel har alltid et unntak. Det kan være gode grunner for at en leder skal få mer enn 30.000 i lønnsøkning. Da er ikke dette opp til styret å avgjøre. Vestre krever at styret da legger saken fram for generalforsamlingen.
Saken fortsetter under annonsen
Hvis staten ikke er enig i at ledere skal få mer enn 30.000 i tillegg, stemmer de imot. Hvis staten er i mindretall, må de innse at de ikke vinner fram.
Hvis et styre ikke følger beskjeden fra Vestre, peker han på muligheten for å bytte ut styret.Han sier ikke rett ut av han vil gjøre det. Det tar seg ikke ut at en statsråd regelrett truer.
Regjeringen har snakket så mye om å få satt en stopper for veksten i lederlønninger at det er på tide at det skjer noe. Vestre tar et kraftfullt grep. Ikke en gang Rødt vil finne på å kalle dette puslete. I SV vil de nikke fornøyd og anerkjennende.
Høyre vil neppe motsette seg den bremsen Vestre vil montere på lederlønningene i offentlig sektor. De vil ventelig ha større problemer med å instruere de 71 aksjeselskapene staten har eierandeler i. Ifølge aksjelovene er det styret som fastsetter lønn til administrerende direktør. Vestre legger opp til å undergrave denne bestemmelsen ved å overlate til generalforsamlingen å godkjenne en lønnsvekst over rundt 30 000 kroner.
Dette vil neppe børsnoterte selskaper godta. Vi kan regne med at en styreleder i et børsnotert selskap, der staten ikke har aksjemajoriteten, vil utfordre Vestre.
Vestre kan forsvare seg med at han har sagt hva han mener. Han tar ikke til orde for å endre aksjeselskapsloven.
Det blir opp til styret i et av selskapene, der staten er inne på eiersiden, å utfordre Vestre. Om de ser seg tjent med det, er ikke godt å si.
Saken fortsetter under annonsen
Det kan være at én av de 8 konsernsjefene i statsselskaper som tjener mer enn 10 millioner i året, vil ta en annen toppjobb og blant annet begrunne det med at de syns 0,3 prosent lønnsøkning er i minste laget.
Toppsjefene i de selskapene staten har eierandeler i, lever godt med de lønningene de har. De vil ha større problemer med å ikke gi sine egne underordnede ledere mer enn 30.000 i lønnsøkning. Det står de fritt til.
Det er toppsjefene Vestre snakker om. Han vil statuere et eksempel og setter tennene i toppsjefene. Det får holde.