Stortinget overstyrer regjeringen om Melkøya

Når regjeringen holder fast på elektrifiseringsplaner som knapt noen lenger har tro på, er  det forståelig at Stortinget i dag setter seg i førersetet og hiver regjeringen i baksetet – så lenge det varer før hele prosjektet faller sammen.

­Regjeringens offisielle politikk er at sokkelen skal elektrifiseres – med strøm fra land hvis ikke andre alternativer er realistiske. Det må skje om Norge skal nå målet om utslippsreduksjoner innen 2030.

Gassanlegget på Melkøya utenfor Hammerfest viser hvor komplisert, for ikke å si umulig, regjeringens politikk er.

Equinor har beregnet at det vil koste 13,2 milliarder kroner å elektrifisere produksjonen på Melkøya med strøm fra land. De er også blitt bedt om å regne på hva det vil koste med karbonfangst og lagring. Det vil koste 37 milliarder, mener Equinor.

I Olje- og energidepartementet tror de på Equinors beregninger. Det gjør ikke flertallet på Stortinget, med støtte fra noen fagfolk her og der.

Det finnes ingen som har bedre forutsetninger enn Equinor for å beregne hva fangst og lagring på Melkøya vil koste. Men politikere har fått det for seg at Equinor overdriver. Noen av dem drømmer kanskje om en billig-variant.

I dag samler et flertall på Stortinget seg om å be regjeringen om en uavhengig beregning av hva det vil koste med CO2-fangst og -lagring.

Å elektrifisere Melkøya med havvind, er også et alternativ. Hva det vil koste, er ikke kjent.

Når politikerne ikke tror på Equinors tall, skyldes det ikke at noen av dem har peiling på  kostnadsbildet. Grunnen er at de ikke vil gi Equinor tillatelse til å elektrifisere Melkøya med kraft fra land.

Det finnes ikke tilgjengelig kraft i Nord-Norge. Det er ikke nok til bedrifter som vil etablere seg en gang. Dette vet regjeringen. Men den drømmer om mer vindkraft. Drømmer er det rette ordet, selv om det finnes planer for vindkraft flere steder.

Felles for så å si alle vindkraftprosjektene er at de i større eller mindre grad kommer i konflikt med reinsdyr-næringens interesser. Det er uklart hva dommen i Høyesterett om vindturbinene på Fosen kan komme til å bety.

Dessuten har regjeringen gitt løfter om at ingen kommuner skal tvinges til å godta vindmøller innenfor egne kommunegrenser.

Det flertallet i Stortinget erkjenner, er at det kan bli komplisert og ta lang tid før en får fart på utbyggingen av vindkraft i Finnmark. Den økte tilførselen av kraft som de måtte få etter hvert, skal ikke sendes til Melkøya. Den skal brukes til å få etablert nye grønne bedrifter og øvrige prosjekter innen det grønne skiftet.

Equinor er rede til å betale flere milliarder kroner for å få elektrifisert Melkøya, men ikke 37. Flertallet på Stortinget ser ikke for seg at Equinor skal tvinges til å betale 37 milliarder for å drive anlegget på Melkøya. Staten må være rede til å bla opp for å få ned utslipp fra olje- og gassproduksjonen. Den debatten kunne de startet nå.

Når politikerne vil utsette en vanskelig sak, er utredning en yndet metode. Det det betyr i denne saken, er at Equinors søknad om å få elektrifisere Melkøya med strøm fra land, blir liggende i departementet til utredningen om CO2-lagring er ferdig.

Sp har alt vendt tommelen ned for elektrifisering av Melkøya med kraft fra land. Det er imidlertid Ap som har styringen med slike saker. Over halve regjeringen, formelt hele, er for.

Regjeringen holder fast på klimamålet for 2030. Om de skal nå det målet, må Melkøya elektrifiseres.

Hvor plagsomt det blir for regjeringen at Stortinget har tatt styringen med prosessen, er ikke godt å si. Regjeringen kan ikke annet enn å få fram en utredning av fangst- og lagringsalternativet så raskt som mulig.

Hvis det ikke blir vedtatt utbygging av ny vindkraft i Nord-Norge snart, forstår de også i Equinor at elektrifisering fra land ikke er realistisk. De siste som ser ut til å ville innse det, er regjeringen.

Regjeringen ønsker ingen debatt nå om de må skyve på klimamålene. I Sp er det flere som innser at det blir konsekvensen av at vi ikke får fram nok kraft til å elektrifisere sokkelen.

Den som tror på fangst og lagring og et gjennombrudd for havvind til priser som er til å leve med, kan være optimistisk på reduksjon av CO2-utslipp, men ikke innen 2030. Det vil ta litt lenger tid.

I forkant av landsmøtet i Arbeiderpartiet i mai har flere lokallag spilt inn forslag om å si nei til å elektrifisere olje- og gassfelt på sokkelen med kraft fra land. Dette framstår i dag som mer realistisk enn Ap-ledelsen som holder fast ved elektrifisering med strøm fra land.

Ap-ledelsen gjør lurt i å justere kursen framfor å holde fast ved mål som stadig flere ikke tror på.