Gårsdagens vedtak om å overkjøre Helse Møre og Romsdal og innføre Helseplattformen viser, sammen med Ingvild Kjerkols besøk i Lofoten samme dag, at Ap har mistet styringen over helsepolitikken, men de ser det ikke.

­Helse Møre og Romsdal, som er et foretak under Helse Midt-Norge, vil ikke innføre Helseplattformen før problemene er løst og pasientsikkerheten er sikret. I går vedtok styret i Helse Midt-Norge å tvangsinnføre plattformen også i Møre og Romsdal.

Begrunnelsen er blant annet at det vil koste to milliarder kroner å utsette innføringen i to år.

Protestene er massive, men de må bøye seg for det «de ansiktsløse byråkratene» har bestemt – for å bruke tidligere helseminister Bent Høies uttrykk.  

Å innføre et nytt og komplisert IT-system som de ansatte i en organisasjon ikke vil ha, er oppskriften på problemer. Det er slik det ikke skal gjøres.

President Anne-Karin Rime i Den norske legeforening reagerer sterkt på Helse Midt-Norges vedtak. Hun mener Helse Midt-Norge kaster hele regionen ut i en dramatisk situasjon hvor pasientsikkerheten og ansattes arbeidsmiljø ofres til fordel for økonomien.

Når stortingsrepresentantene har fått gjort unna juleferien, må Ingvild Kjerkol regne med å måtte møte i Stortinget for å forklare hvordan problemene skal løses. Det kan hun dessverre si lite om.

Helseminister Ingvild Kjerkol har arvet «plattformfadesen» fra tidligere helseminister Bent Høie (H). Det er lite hun kan gjøre for å rette opp skaden som skjedde under Høie.

Han lot Helse Midt-Norge ture i vei med den felles journalløsningen de hadde mest tro på. Samtidig fortsatte staten, kommuner og øvrige sykehus i landet å utvikle Akson. De kjørte seg fullstendig fast, og Akson ble lagt i graven.

Det har gått politikk i Helseplattformen, og verre kan det bli. Frp har alt tatt til orde for at plattformen bør avvikles. Det skal mye til. For det er Helse Midt-Norge som har ansvaret for sykehustjenestene i Midt-Norge.

Grunnplanken i helsepolitikken er at fire regioner, under ledelse av et foretak, skal utøve eierfunksjonen på vegne av staten. Regjeringen skal ikke styre og koordinere mer enn høyst nødvendig.

Før Bent Høie ble helseminister var han klar på at modellen med fire regionale helseforetak måtte avvikles. Han ombestemte seg fordi han ikke fikk på bordet en bedre løsning.

Det var Ap som innførte helseforetaksmodellen for 22 år siden da New Public Management-tekningen sto høyt i kurs.

Modellen har gjort jobben sin med å rydde opp i sykehus-Norge. Nå er den blitt et problem, især for Arbeiderpartiet som er henvist til å drive en merkverdig form for styring.

Det er kun Høyre og Ap som vil styre sykehus-Norge på grunnlag av dagens helseforetaksmodell. Senterpartiet har programfestet at modellen skal begraves. De nådde ikke fram med det kravet i regjeringsforhandlingene i Hurdal. De maktet imidlertid langt på vei å få sugd kraften ut av styringsmodellen.

I Hurdalsplattformen står det at de skal «utvikle og styrke det desentraliserte sykehustilbudet i Norge, flytte mer av den elektive virksomheten ut til lokalsykehus, og styrke den lokale akuttberedskapen».

Ingvild Kjerkol får så ørene flagrer for at det er det stikk motsatte det legges opp til i Nord-Norge. Sykehusene i Helse Nord mangler rundt 1.000 ansatte fagfolk og går med rundt en milliarder i minus. Kjerkol har sagt at det må tas grep for å få ned underskuddet og tilby like tjenester til hele befolkningen.

En arbeidsgruppe har foreslått å avvikle akuttberedskapen på fire av sykehusene. Det protesteres både høyt og lavt. Ingvild Kjerkol er blitt bedt om å stoppe prosessen hun har satt i gang. Det vil hun ikke.

Senterpartiet har sagt at det ikke er aktuelt for dem å avvikle akuttberedskapen ved noen av sykehusene i Nord- Norge. Det samme sier Høyre.

Det har så langt vært mest bråk i Lofoten der akuttberedskapen på sykehuset er foreslått avviklet. Da Kjerkol onsdag besøkte Lofoten, ble hun pepret med kritikk fordi hun ikke ville gi beskjed om at de skal få beholde akuttberedskapen ved sykehuset.

Kjerkol sa hun var kommet for å lytte, at hun forstår de som protesterer og at hun sikkert ville vært blant dem med en fakkel i hånda om hun hadde bodd i Lofoten.

Hun minnet om at det er langt fram til en beslutning. Først skal Helse Nord bli ferdig med sin prosess. Deres anbefaling skal på bred høring i vår. Hun, eller rettere sagt regjeringen, vil ta en beslutning i april.

Bent Høie la vekt på at han ikke aktet å gi signaler om det nye sykehuset skulle bygges i Molde eller Kristiansund. Det var helseforetaket som skulle kjøre prosessen. Hans rolle skulle være å godkjenne det regionstyret mente var den beste løsningen.

Nå skaper Ingvild Kjerkol inntrykk av at det er hun eller regjeringen som skal fatte vedtak om sykehustilbudet i Nord-Norge. I praksis kryper hun ut av helseforetaksmodellen der poenget er at politikerne skal overlate til de regionale foretakene å fordele tjenestetilbudet i regionen.

Helse Nord har sagt at de ikke legger Hurdalsplattformen til grunn for sitt arbeid. De må kutte kostander og sørge for et tilfredsstillende helsetilbud til hele befolkningen.

Sp kan med Hurdalplattformen i hånda si nei til å legge ned akuttfunksjoner. De vil få solid flertall på Stortinget.

At Stortinget skal ta stilling til hvilke sykehus i Nord-Norge som skal ha akuttberedskap, er milevis unna det helseforetaksmodellen legger opp til. Ingen kan hindre Stortinget i å gjøre det.

De har vist at de er i stand til å operere i strid med helseforetaksmodellen. Det skjedde da de påla Helse Møre og Romsdal å sørge for et fødetilbud i Kristiansund, som helseforetaket ville legge ned fordi det ikke fikk tak i fagfolk.

Det blir håpløst for helseministeren å styre etter én modell, mens Stortinget styrer etter en annen.

Nå må Arbeiderpartiet i fire måneder lide seg igjennom bråk og protester i Nord-Norge. I april risikerer Kjerkol at både Sp og de andre partiene setter seg på bakbeina for å gjøre de endringene som Helse Nord foreslår.

Partilag melder seg ut. I Lofoten synker oppslutningene om Ap til rundt 10 prosent. Vredens dører er åpnet. Protestene kan spre seg over hele landet.

Det blir meget krevende å styre sykehusene framover. Ap vil måtte betale en høy pris for å ville styre sykehusene etter en regional foretaksmodell som Stortinget ikke lenger tar på alvor og Ingvild Kjerkol er fanget i.

Sykehusstrukturen i Norge et viktig for store deler av befolkningen. Det bør Stortinget vedta.

Da måtte det vært lagt opp til en samlet saksbehandling for hele landet. Men Ap og Høyre holder fast ved at landet skal deles opp i fire regioner som på papiret, i lovs form faktisk, skal avgjøre hvilke tjenester sykehusene skal tilby.

I praksis blir styringen av sykehusene uklar – og det er Arbeiderpartiet som taper på det. Det virker imidlertid ikke som de forstår det. De er for sterk knyttet til gårsdagens styringssystem som rakner like foran øynene deres.