Stortinget bør ikke gi regjeringen fullmakt til å innføre smitteverntiltak som fratar befolkningen grunnlovfestede rettigheter.

Da koronapandemien rammet landet i 2020, ble det innført flere svært inngripende tiltak. Folk ble tvunget til isolasjon og karantene. I løpet av de to årene som virusutbruddet varte, produserte regjeringen hundrevis av regler for å detaljregulere folks adferd.

Noen av dem så folk poenget med. Andre ristet de fleste oppgitt på hodet av.

Koronapandemien avdekket at det var uklarhet om hvem som hadde myndighet til å bestemme hva. Regjeringen fattet vedtak basert på midlertidige forskrifter godkjent av Stortinget. Beslutningene ble fattet på grunnlag av smittevernfaglige råd.

Autoritære tendenser

Nå vil regjeringen og Høyre rydde opp. Det skjer ved at regjeringen permanent gis rett til å innføre smitteverntiltak. Argumentet er at det ved utbrudd av pandemier ikke vil være tid til å få forberede en sak for Stortinget.

– Det er autoritære tendenser. Det vil gi byråkratiet en generell fullmakt for ekstremt inngripende tiltak i folks liv, sier Venstres Alfred Bjørlo til VG.  

Det har han rett i.

Det burde være selvsagt at det er de folkevalgte som må vedta lover som fratar folk sine grunnlovfestede rettigheter. I krisesituasjoner må Stortinget ha muligheten til å føre parlamentarisk kontroll med regjeringen.

Regjeringen har rett i at det i gitte tilfeller kan være behov for å reagere raskt. Derfor trenger vi en bestemmelse som gir regjeringen anledning til å innføre en lov som Stortinget må godkjenne i ettertid. Vi bør imidlertid ikke fravike prinsippet om at det er Stortinget som har ansvaret for all lovgivning som får konsekvenser for befolkningen.

Det er åpenbart at regjeringen kan fatte et vedtak raskere enn Stortinget. Om vi hadde overlatt til smittevernmyndighetene å innføre inngripende tiltak, ville tiltak kunne blitt innført enda raskere.

I Sverige har de en sterkere embetsmannstradisjon enn hos oss. Der hadde statsepidemiolog Nils Anders Tegnell fullmakt til å innføre tiltak mot spredning av smitte.

I Norge ønsker vi ikke å gi fagfolk en slik makt. Det er dessuten uklart hvem vi i tilfellet skulle gitt fullmakten til. Vi har både Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet (FHI). De var uenige flere ganger under koronapandemien.

Regjeringen er i gang med å skape klarhet i hva som skal være direktoratets og instituttets oppgave. For vel en måned siden la de fram forslag om endringer i så vel folkehelseloven, smittevernloven, legemiddelloven, spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven.

Helsedirektoratet skal for eksempel rendyrkes som en «myndighetsetat», mens FHI skal være en ren «kunnskapsetat».

Kunnskap kan en regjering vanskelig kontrollere. Myndighetsutøvelse vil de derimot ha full kontroll over.

Folkehelseinstituttet

Regjeringen legger opp til å samle all «smittevernmakt» i egne hender. Stortinget settes på sidelinjen. Folkehelseinstituttet skal ikke ha en rolle i beslutningsprosesser, med mindre Helsedirektoratet ber om kunnskap. Helsedirektoratet har departementet og helseministeren full styring over.

Det er grunn til å anta at vi ville fått enda mer inngripende koronatiltak om vi hadde hatt denne organisasjonsmodellen under pandemien.

I det store og hele ga Stortinget støtte til regjeringens håndtering av koronapandemien, men det skjedde flere ganger at Stortinget tråkket på bremsepedalen. Folkehelseinstituttet frarådet blant annet at skolene og barnehagene ble stengt.

Neste gang en pandemi skyller inn over oss, kan helseministeren be Stortinget og Folkehelseinstituttet holde fingrene av fatet. Det er regjeringen som har fått myndighet til å innføre de smitteverntiltakene de mener er nødvendige.

Det er høyst usikkert om de faglige premissene for vedtak som skal fattes, blir kjent og vurdert. Det blir de neppe før det fattes en beslutning. For det er det ikke tid til. Det er jo hele poenget med å gi regjeringen alle fullmakter.

Regjeringen og Høyre sørger for at vi får en mer sentralistisk modell for å håndtere en ny pandemi. Dette er ikke veien å gå hvis en vil ha befolkningen til å følge de pålegg som blir innført.

Ingen Nils Anders Tegnell

I ettertid innser vi at vi gikk for langt i å stenge ned samfunnet. De inngripende tiltakene varte for lenge. Det var mulig fordi myndighetene og mediene spilte på folks frykt for å bli syke.

Norge hadde ingen Nils Anders Tegnell. Det vil vi heller ikke ha. Det var heller ingen reell opposisjon mot de omfattende smitteverntiltakene.

I kriser bør vi gå i takt – og i den takten regjeringen bestemmer. Slik vil i alle fall regjeringen og Høyre ha det i framtiden.