Volodymyr Zelenskyj og Jens Stoltenbergs militære seierslinje suppleres nå med tanker om at Ukraina må la Russland beholde en del av områdene de har okkupert for å oppnå fred.

­Stian Jensen, stabssjef for Natos generalsekretær Jens Stoltenberg, sa i en debatt på Arendalsuka i går at en mulig løsning på krigen i Ukraina er at Ukraina lar Russland få beholde en del av områdene de har okkupert i bytte mot at Russland godtar at det blir medlem av Nato.

Han slapp en bombe. Vi har ikke hørt noe annet fra Volodymyr Zelenskyj og Jens Stoltenberg enn at Ukraina skal og må seire militært. Russland må drives ut av Ukraina. Vi kan ikke godta at Russland bryter folkeretten og annekterer deler av et naboland. Dette truer freden i Europa. Derfor må Ukraina få all den militære hjelpen landet trenger for å drive russerne ut av landet sitt. Ukraina kjemper en kamp for demokratiet i hele Europa. Derfor må de vinne.

Vi kjenner argumentasjonen. De politiske partiene mener stort sett det samme. Rødt er også på samme linje etter landsmøtet i vår. Nato, EU og USA taler med én tunge. Det er riktignok noe uenighet om hva som skal til for at Ukraina skal kunne bli med i Nato, og hvilke våpen de skal få.

De som har tillatt seg å stille spørsmål ved realismen i Natos strategi, har fått kjørt seg. Forskeren, Julie Wilhelmsen, som har mottatt Fritt Ords pris for at hun har bragt alternative synspunkter på krigen fram i offentligheten, antydet seinest i en kronikk i Aftenposten 13. august at vi må drøfte om Ukraina kan måtte oppgi deler av sitt land for å spare liv og få slutt på krigen.

I avisen i dag får hun svar fra professor Geir Flikke som hevder at det hun skriver er «foruroligende». Hun er tidligere blitt stemplet som «putinist» når hun har pekt på at det er en god øvelse å forsøke å se krigen i Ukraina også fra Russlands side.

Etter Stian Jensens utspill i går vil debatten om krigen i Ukraina endre seg. Wilhelmsen vil ikke lenger bli anklaget for å gå Putins ærend. Stian Jensen sier i sak det samme som Wilhelmsen.

Stian Jensen har ikke forsnakket seg. Han har kommet med et utspill som har overrasket alle utenom Jens Stoltenberg. Vi må oppfatte det slik at han taler på vegne av Stoltenberg. Stian Jensen kan si ting i en liten by i utkanten av Europa som hans sjef Jens Stoltenberg ikke kan si med internasjonal presse til stede.

Offisielt mener Volodymyr Zelenskyj og Jens Stoltenberg det samme. Krigen skal vinnes. Russland skal lide et smertelig militært nederlag. Men tvilen har satt seg fast på kammerset i Natos hovedkvarter.

Den lenge bebudede våroffensiven som ble til en sommeroffensiv, har gitt magre resultater. Russland holder stand. Om et par måneder vil vinteren melde seg. Da blir det vanskelig å fortsette offensiven.

Ukraina kan ikke regne med å få tatt i bruk F16-flyene før neste år. Militære eksperter peker på at noen titalls F16-fly neppe vil endre krigens gang.

Den ene dagen hører vi at Ukraina sliter med mangel på våpen og ammunisjon. Den neste meldes det at Russland er i samme situasjon.

Russland har fordel av at krigen trekker ut, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen. Han legger til at det er derfor vi må fortsette å gi støtte Ukraina.

Det Kristoffersen og Jensen sier, er at vi må regne med at krigen i Ukraina vil vare i flere år. Vi kan i alle fall ikke regne med den vil bli avsluttet i høst.

Dermed er det fare på ferde for at USA vil redusere, eller i verste fall avvikle, sin militære støtte til Ukraina. Det er åpenbart at det vil skje om Trump eller en annen republikaner vinner valget. Hvis krigen i Ukraina seiler opp til å bli en dårlig valgkampsak, kan vi risikere at også Joe Biden trapper ned den militære støtten til Ukraina.

Det er fortsatt en mulighet for at Ukraina kan vinne krigen. Det er også en mulighet for at Ukraina vil tape fullstendig fordi de ikke får tilstrekkelig militær støtte fra Nato-landene.

Derfor åpnes det nå for å diskutere et kompromiss som Ukraina ikke er interessert i å diskutere. De avviser kontant Stian Jensens utspill.

Jensen signaliserer at Nato kan godta en fredsavtale der Ukraina blir medlem av Nato og Russland får beholde en del av de områdene de har okkupert.

Spørsmålet er om Russland er interessert i det. De gikk til krig fordi de ikke ville godta at Ukraina ble medlem av Nato. Med mindre Russland frykter et militært nederlag, mener sannsynligvis Vladimir Putin at Russland er mest tjent med å holde krigen gående, i alle fall utover i 2024, for å se om Nato-landene makter å opprettholde den militære støtten i Ukraina.

Det er vanskelig å inngå en fredsavtale med Putin fordi alle ledere i Nato-landene og i Ukraina har mistet tilliten til ham. Vi må belage oss på at krigen trekker ut og at vi får en mer nyansert debatt om det finnes noen muligheter for en fredsløsning.