Tilsyn vil det som er rett og godt, men kan ende i «byråkratiets ondskap». Det skjedde da Mattilsynet ville ta livet av 60 uskyldige geiter i Sogn.

Å ta livet av dyr uten at de har gjort noen skade, kan sies å være en form for ondskap. I Sogn var det nummeret før Mattilsynet gjorde seg skyldig i en slik ond handling, uten på ville noe annet enn godt.

Det handler om geiter som ikke passer inn i Mattilsynets system og godhetstenkning.

Med utgangspunkt i P. Virtanen, T. Lehtonen og H. Raisios forskning om «administrative evil» hevdet professor ved BI, Thorvald Hærem, at Bamsegutts skjebne i Tore Strømøys programserie kan ses på som et eksempel på «byråkratiets ondskap».

Byråkratier vil det som er rett og galt, men når mennesker med begrensede evner til å ivareta egne interesser og manglende innsikt i de intrikate sidene ved våre velferdsordninger, ender opp som en kasteball i systemet, så gjør det ondt.

De kommer seg ikke ut, og ingen har mandat til å løse opp i alle flokene de vikler seg inn i.

Ondskap i Sogn

En variant av en ondskap, som ikke er villet, har i år utspilt seg i Balestrand i Sogn der det i fjellskråningen lever 60 geiter, tilsynelatende i beste velgående.

Mattilsynet ville skyte dem, for de hadde det ikke bra, mente de. Ikke hadde de noe sted å gjøre av seg om vinteren, og det er kalt og guffent når vinterkulda setter inn i fjellskråningen på Kvist.

– Geitene har ikke tilstrekkelig tilgang på næring, ly og liggeplass gjennom hele året, eller oppfølging av sykdom og skade, het det i pressemeldingen fra Mattilsynet.

Mattilsynet skal passe på at alle husdyr har det bra. De påser at bøndene behandler dyrene sine godt. Tilsynet mener også at de som har katt, bør sørge for at katten får kos og mat hver dag.

Det er ikke villgeiter vi her har med å gjøre. Geiter er husdyr. Geiter skal også ha mat og oppmerksomhet. Geitene i Sogn har klart seg bra i over 50 år, men når Mattilsynet først begynner å interessere seg for en sak, legger de lov og bestemmelser til grunn.

Som Bamsegutt i Tore Strømøys programmer, faller geitene mellom alle stoler og utenfor alle systemer. Det er ikke noen som eier dem. Og ingen har behov for en flokk geiter som gjør som de vil.

Protester fra befolkningen

Da befolkningen i mars fikk høre at Mattilsynet hadde tenkt å gjøre kort prosess med geitene, protesterte befolkningen – og dyrevernorganisasjoner sendte inn klage. 9.000 personer skrev under på et protestbrev, og to stortingsrepresentanter tok fatt i saken.

Geitejakten ble utsatt. Byråkratene måtte gå i tenkeboksen. Det har vært en krevende høst. De som brenner for at alle dyr skal ha det bra, fikk tvilen i seg.

Befolkningen holder fast på at geitene hører til i lokalmiljøet på Kvist. Dessuten er avliving av dyr en uting, bare fordi mennesker mener at dyr ikke har det bra nok til å få leve.

Noen mener at disse geitene er blant de lykkeligste i landet, fordi de har frihet og får leve som de vil. Geitene har tilpasset seg og klarer seg godt, hevder dyrevernere.

De svakeste bukker under. Slik er naturens lov. At det har blitt noen færre av dem i løpet 50 år, er ikke noe argument for å skyte dem.

At dyr synes det er kaldt om vinteren, er heller ikke et argument for å ta fram børsa. Hvert år dør det tusenvis av reinsdyr og andre dyr fordi de ikke klarer seg gjennom vinteren.

Mattilsynet holder fast på sitt. Geiter er husdyr som skal ha godt stell. Disse geitene stammer fra en gård som ble lagt ned for 50 år siden. De skulle vært tatt hånd om på en god måte da.

Hvis ingen ville ha dem, måtte de ha blitt avlivet. Istedenfor ga bonden dem livet og friheten i gave og ønsket dem lykke til. Han regnet med at geitene heller ville leve enn dø. Slik er det med de fleste levende skapninger.

Heller leve enn å dø

Mattilsynet mener de er gitt mandat til å skille mellom levende og døde. Geitene er ikke i stand til å tale sin egen sak.

I strafferetten er det slik at tvilen skal komme tiltalte til gode. Er det tvil om at geitene foretrekker å dø framfor å leve, skal de få leve.

Mattilsynet har gitt frist til midten av mai for å komme opp med et akseptabelt «velferdstilbud» til de frittgående geitene. Tilsynet må akseptere at de ikke vil få disse geitene inn i systemet sitt. De kan ikke regne med at noen i Sogn vil påta seg ansvaret for å innfri alle tilsynets krav.

Men Mattilsynet har rett i at noen i Sogn bør ta ansvar for at geitene ikke går for lut og kaldt vann året igjennom. Bygda får danne «geitenes vennelag» som kan snekre et krypinn til dem. Bygda bør også kunne sørge for at geitene får noe mat i løpet av vinteren. De bør i alle fall ikke gå sultne i jula.