Mer konkurranseutsetting innen eldreomsorgen er et ubetydelig sidespor. Er det noe kommunene og ikke staten bør ha ansvaret for, er det eldreomsorgen.

­I gårsdagens partilederdebatt på TV 2 fra Bergen om eldreomsorg rykket Frp-leder Sylvi Listhaug friskt ut og tok til orde for et forlik for å løse problemene i eldreomsorgen.

Hun viste til barnehageforliket for 20 år siden. Da sto det 20.000 barn i kø. Kommuner og private gikk sammen om å skaffe barnehageplass til alle på rekordtid.

Erna Solberg fulgte opp med å si at Høyre godt kan være med på å diskutere et forlik. Venstre-leder Guri Melby og MDG-leder Arild Hermstad var også positiv til forslaget. Det virket som om Olaug Bollestad (KrF) også var det. Hun ivrer for en kraftig opprustning av eldreomsorgen.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) virket kjølig, for ikke å si negativ, til et forlik.

Det er for stor uenighet mellom regjeringen og de borgerlige om eldreomsorgen. Da er det bedre med strid om de beste løsningene enn dvaske kompromisser og forlik.

Det kan også stilles spørsmål ved hva som er poenget med et forlik på nasjonalt plan når det er kommunene som har ansvaret. Bevilgninger over statsbudsjettet til eldreomsorg kan legges inn i statsbudsjettet hvert år.

Sykehjemsplass til alle 

Frp ivrer for at staten skal garantere sykehjemsplass til alle som trenger det. Frp og Høyre vil også at private aktører i større grad skal slippe til for å bygge ut eldreomsorgen slik det skjedde da barnehageforliket skulle iverksettes.

Nylig publiserte TV2 en kartlegging som viser at det står 2.988 personer på venteliste for å få plass på et sykehjem. Det er en økning på 900 i løpet av de siste fem årene. Ventelisten vil øke raskere i årene framover.

Regjeringen varsler at bevilgningene til kommunene knyttet til bygging av sykehjem skal økes med 300 millioner neste år. Da skal det være grunnlag for å etablere 2.000 nye plasser, hevder Støre.

Frp vil ikke få gjennomslag for sitt forslag om at staten skal overta driften av landets sykehjem. Sykehjem, omsorgsboliger og hjemmetjeneste hører sammen. Det vil skape nye problemer å dele opp eldreomsorgen i en statlig og kommunal del. Dette må kommunene ha et samlet ansvaret for.

Statens oppgave er å gi øremerkede bevilgninger og legger rammene for eldreomsorgen, delvis i lovs form.

I juni sa regjeringen at den ville at eldre skulle bo lenger hjemme. Det er et greit ønske. Men det er det kommunene som må avgjøre. Det kan ikke lages et statlig direktiv som definerer hvor lenge en skal kunne bo hjemme og når en har rett til en sykehjemsplass.

Høyre vil konkurranseutsette

Å diskutere konkurranseutsetting og private aktørers rolle innen eldreomsorgen, er et sidespor. Under 5 prosent av sykehjemmene drives av private aktører.

Det vil kunne bli noen flere private aktører om Høyre vinner valget i større byer. Men for eldreomsorgen samlet sett, har det minimal betydning.

Det politikerne ikke finner en løsning på, er hvordan vi skal klare å få fatt i ansatte som vil jobbe i de 2.000 nye sykehjemmene. Her er det mye prat, og politikerne går arm i arm rundt grøten.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) snekrer på en plan som snart skal legges fram. Hun må treffe planken og hoppe lenger enn det vi er vant med at politikere gjør. Hvis ikke, forsterker krisen i eldreomsorgen seg.