Oljefondet er stort nok. Det er bedre å bruke mer på beredskap, lønnsomme langsiktige investeringer og effektive klimatiltak i andre land som kompensasjon for manglende utslippskutt her hjemme.

­For tiden er markedsverdien av Oljefondet 15.375 milliarder kroner. For halvannet år siden var den på 12.429 milliarder.

Den viktigste grunnen til den store økningen er de skyhøye energiprisene som følge av krigen i Ukraina. Norge har holdt fast på at vi selger gass til markedspris. Vi gir ikke rabatt til EU.

Det er nok av politikere i EU og andre land som mener det er dypt urettferdig at de må slite med konsekvensene av høye energipriser mens vi soper inn tusenvis av milliarder som vi plasserer i et av verdens største fond.

Selvsagt er det urettferdig, men verden er ikke rettferdig.

Vi kompenserer for urettferdigheten ved å gi småpenger – eller mange milliarder, det spørs hvordan en vil se det  – i bistand både til Ukraina og en rekke land i Afrika, Asia og Sør-Amerika. Men 40 til 50 milliarder i årlig bistand er Norge, når vi tar hensyn til befolkningens størrelse, det landet i verden som gir mest. Sånn sett er det ingen som har grunn til å klage over at vi ikke bidrar nok.

Politikerne har bundet hverandre til masten: Vi skal ikke bruke mer enn tre prosents avkastning fra Oljefondet, med mindre koronakrisen eller tilsvarende kriser rammer oss. Frp prater om økt oljepengebruk, men de vinner aldri fram fordi de ikke tar hensyn til hva økonomien vil tåle.

Under Arendalsuka avleverte sjefen for Oljefondet, Nicolai Tangen, en sjokkmelding. Det er urolige tider. Vi må være forberedt på at 40 prosent av fondets verdi, altså rundt 6.000 milliarder kroner, kan bli barbert vekk.

Det kan bli enda verre om det om noen år bryter ut krig mellom USA og Kina på grunn av Taiwan.

Professor Øystein Tunsjø ved Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole mener det er grunn til å diskutere om vi bør bruke mer av Oljefondet framfor å sluse enda flere milliarder inn i det.

Forsvarskommisjonen øker med milliarder

Tunsjø var medlem av Forsvarskommisjonen som anbefaler at vi i årene framover bruker flere titalls milliarder mer på Forsvaret enn vi gjør i dag. Det kan være noe slikt som Tunsjø foreslår at kommisjonen ser for seg.

I et innlegg i Dagens Næringsliv går han inn for økte investeringer i beredskap. Han vil ha fylt opp Forsvarets ammunisjonslagre og anskaffet militært materiell som vi må ha. Vi kan også satse sterkere på forsyningsberedskap i helsesektoren og matsikkerhet.

Tidligere er det blitt pekt på at økte investeringer i infrastruktur, som vi vil kunne nye godt av i mange tiår, for ikke å si 100 år, vil gi lønnsomhet.

Det er en forutsetning at slike investeringer ikke er inflasjonsdrivende eller bidrar til overoppheting av økonomien.

Framfor å ha milliarder på bok, som vi kan risikere å tape, bør vi vurdere langsiktige investeringer som er lønnsomme eller gir oss sikkerhet.

Tiden er også inne for å se med nye øyne på Oljefondet og klimakrisen. Under partilederdebatten i Arendalsuka var statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) den eneste som rakk opp hånda da politikerne ble spurt om de trodde Norge ville nå målene for reduksjon i utslipp av klimagasser innen 2030. Programlederen synes det var stusselig, men Støre var ikke med på at hans hånd var stusselig.

Klimamålet ligger fast. Regjeringen vil ikke oppgi det. Det vil neppe Høyre gjøre heller før valget i 2025, selv om stadig flere sier rett ut at det ikke er mulig å nå utslippsmålet innen 2030.

Skal utslippsmålet nås, må i alle fall Melkøya elektrifiseres. Her er det alt intens politisk strid som vi ikke kjenner utfallet av.

Listhaug mot Herøya

I dag varsler Sylvi Listhaug (Frp) også motstand mot å elektrifisere Yaras industrianlegg på Herøya Porsgrunn. Blir ammoniakkfabrikken elektrifisert, kan utslippene reduseres med 800.000 tonn CO₂ årlig.

Listhaug sier til NTB at det er fare for at slik bruk av elektrisk kraft vil føre til høyere strømpriser og at det vil bli mangel på energi til annen industri. Derfor vender hun tommelen ned.

Norge vil være blant de beste – både når det gjelder bistand og klimatiltak. Det truer vårt selvbilde om vi ikke klarer å kutte utslipp slik vi har forpliktet oss til. Da må vi kompensere med milliarder til utslippskutt i andre land som vi kan trekke inn i vårt utslippsregnskap.

Vi er der nå. Gode prosjekter for store utslippskutt bør identifiseres. Klimakrisen er akutt.

Vi har tjent så mange hundre milliarder på krigen i Ukraina at vi bør bruke dem på effektive utslippskutt i land som ikke har finansiell styrke til klimainvesteringer.