Tingrettens har felt en dom over hybrisen som preger Energidepartementet. Det hindrer ikke videre satsing på produksjon av olje og gass slik MDG og miljøorganisasjoner vil ha det til.

­Greenpeace og Natur og Ungdom fikk medhold på alle punkter i søksmålet mot staten om tillatelser til utbygging av tre oljefelt. Det er forståelig at miljøorganisasjonene jubler.

Høyesterett har slått fast at vindmøllene på Fosen baserer seg på en tillatelse som er i strid med menneskerettighetene.

I en dom fra Høyesterett i 2020 presiseres det at forbrenningsutslipp må utredes før det kan gis tillatelse til utbygging og drift til oljefelt.

Tingretten mener Energidepartementet, det som tidligere het Olje- og energidepartementet, ikke har utredet konsekvensene av gass- og oljeproduksjon tilfredsstillende på de tre nevnte feltene.

Staten dømmes også til å betale en erstatning og sakskostnader for 3.260.000 kroner til Natur og Ungdom og Greenpeace.

Natur og Ungdom og Greenpeace er strålende fornøyd med en knusende seier over staten.

Miljøpartiet De Grønne omtaler dommen som «en historisk jubeldag».

– Hurra for Greenpeace og Natur og Ungdom som med dette har bevist at norsk oljepolitikk er ulovlig, sier partileder Arild Hermstad i MDG til NTB.

Lars Haltbrekken i SV følger opp med å si at «tiden hvor regjeringen kan fortsette sin klimafiendtlige oljeaktivitet, er forbi. Nå kan ikke regjeringen lenger drive tut og kjør i oljepolitikken uten å ta hensyn til klimaet».

Lan Marie Berg følger opp

Lan Marie Berg (MDG) mener at avgjørelsen viser at norsk oljepolitikk er ulovlig og hevder dommen «beviser at staten har en plikt til å nekte nye oljefelt av hensyn til klima og miljø». Hun vil bringe saken inn for kontrollkomiteen på Stortinget.

Energiminister Terje Aasland mener dommen er uriktig. Staten vurderer å anke saken.

Dommen er en saftig nesestyver til Energidepartementet. Både denne saken og Fosen-saken viser at de ikke gjør jobben sin skikkelig.

Når vi har ført ansvaret for miljøet inn i Grunnloven og underskrevet erklæringen om urfolks rettigheter, forplikter det. Politikeren er dessuten opptatt av å lovfeste mest mulig for å vise at de tar diverse forpliktelser på alvor.

Det betyr at forvaltningen må gjøre en grundig utredningsjobb før omstridte vedtak fattes. Flere skal høres og det tar mer tid.

Det holder ikke at byråkratene i Energidepartementet sier at «dette er godt nok». Alt de foretar seg blir ettergått med lupe og millimetermål. Det nytter ikke å basere seg på at de har støtte fra et stort flertall på Stortinget.

Energidepartementet er mektig. Departementet som har ansvar for å sope inn milliarder til staten er vant til å få det som de vil. Klima- og miljøministeren vet hvor mye større muskler Energiministeren har.

Når retten griper fatt i en sak, dreier det seg ikke om makt. Da gjelder det at loven følges til punkt og prikke.

Blendet av makten

I Fosen-saken og i denne saken har Energidepartementet latt seg blende av makten de har. De er i stand til å levere den utredningen som trengs for å kunne fortsette produksjon av olje og gass, men det går ikke å sluntre unna og ta lett på kravet om utredning.

Departementet bør skjerpe seg. Framfor å anke til lagmannsretten, bør de vurdere å akseptere tingrettens dom, lage en skikkelig utredning og gi godkjenning på nytt.

Demokratiet hviler på maktfordelingen mellom regjeringen, Stortinget og domstolene. Energidepartementet har fått erfare hva det betyr i praksis.

Når MDG og SV hevder denne dommen viser at det går mot stopp i produksjon av olje og gass, er de på villspor. Denne dommen sier ikke noe mer enn at de må skjerpe seg i Energidepartementet.

Miljøbevegelsen later til å tro at de kan sette en stopper for produksjon av olje og gass ved å gå rettens vei. Tingrettens dom kan forlede dem til å tro det.

De må forholde seg til at det er flertallet som bestemmer i et demokrati. Flertallet på Stortinget vil at vi fortsatt skal lete etter og produsere olje og gass. Slik blir det.