Økt strøm av flyktninger skaper krise i Italia. Paven er på ballen. Norge oversvømmes av ukrainere. Til og med Frp aksepterer det.

­Italia statsminister, Giorgia Meloni, vant valget med løfter om å bremse strømmen av flyktninger til Italia. Hun innrømmer at det viser seg å bli vanskeligere enn hun så for seg.

I forrige uke kom det 10.000 flyktninger til den lille øya Lampedusa som til vanlig har 7.000 innbyggere. Så langt i år har det kommet 130.000, dobbelt så mange som i fjor.

EU-organet Frontex koordinerer medlemsstatenes samarbeid om kontroll av Schengens ytre grenser. De rapporterer at antallet illegale grensepasseringer økte til 332.000 i 2022 – en økning på 66 prosent sammenliknet med 2021. Økningen forventes å bli enda større i år.

Meloni sier hun ikke har gitt opp å redusere flyktningestrømmen til landet. Søndag besøkte EU-kommisjonens leder, Ursula von der Leyen, Lampedusa. Hun sier EU vil hjelpe Italia. Det ender neppe med noe mer enn økte bevilgninger til dekning av kostnadene knyttet til å ta imot flyktningene.

Er det noe EU ikke lykkes med, så er det å føre en felles innvandringspolitikk. De makter ikke å bli enige om å fordele flyktningene seg imellom. Dermed blir Italia, dernest Hellas, sittende med problemene.

Avtale med Tunisia

EU har inngått avtale med Tyrkia om å begrense strømmen av flyktninger. I sommer inngikk de en avtale med Tunisia om bidrag for å stoppe ulovlig migrasjon. Avtalen har en ramme på 255 millioner euro, men så langt er det ikke overført noe til Tunisia. Ryktene går om at dette ikke vil fungere slik det er tenkt.

I forrige uke sa Norge ja til å ta imot 200 enslige mødre, kvinner, barnefamilier og personer med bånd til Norge som er reelle asylsøkere. Det er da noe, men knapt mer enn et spytt i havet.

Så langt har det kommet 56.700 ukrainere til Norge. De utgjør nå rundt 1 prosent av landets befolkning. Hadde det kommet så mange fra andre land, ville Frp stått fremst i de protesterende rekker. Men flyktninger fra Ukraina har vi gjort et unntak for. Vi tar imot alle med åpne armer. De fleste er her på midlertidig opphold. Om de noen gang vil vende tilbake til Ukraina, er et åpent spørsmål.

I helgen kom Pave Frans på banen med en oppfordring om å ønske flyktninger velkommen – i stedet for å se på dem som inntrengere.

– De som risikerer livet på havet, invaderer ikke Europa. De leter etter trygghet og en varm velkomst. Personer som står i fare for å drukne når de blir forlatt på havet, må reddes, sa paven i en tale i den franske havnebyen Marseille lørdag. Han takket hjelpeorganisasjoner som redder migranter i fare på havet, fordømte krefter som prøver å motvirke dette og kalte dem «hatgrupper».

Menneskesmugling

Mens EU er opptatt av at markedet for menneskesmugling, som de kaller det, er i stadig vekst, oppfordrer Paven de vestlige land til større raushet. Representanter fra flere kirkesamfunn har kommet med tilsvarende oppfordringer. De fleste biskopene i Norge har lagt seg på samme linje.

Politikerne i Europa vender det døve øret til oppfordringer om en rausere innvandringspolitikk. Ukraina er unntaket.

Grunnen er at det i befolkningen i flere land er en økende skepsis til innvandring. Det forklarer høyresidens sterke vekst i flere land.

Sverige brukes for tiden som et skrekkens eksempel i debatten. For 10 år siden sto de for en liberal innvandringspolitikk. Det har skaffet dem problemer som de knapt makter å håndtere.

Polariseringen i det svenske samfunnet har økt. Sverigedemokraterna er blitt et av landet største partier. De har tvunget regjeringen til å føre en streng innvandringspolitikk.

Når politikerne ikke vil høre på paven og andre som tar til orde for en rausere innvandringspolitikk, skyldes det at for mange ikke vil godta det. Det er å gi næring til høyresiden.

I sommer hadde vi en debatt om tiden er inne for å innføre innvandringsstopp også her i landet. Begrunnelsen er at vi ikke makter å integrere alle som kommer.

Et land kan egentlig ikke innføre innvandringsstopp. Vi er forpliktet til å ta imot mennesker som har et beskyttelsesbehov.  

Samtidig må myndighetene ta hensyn til konsekvensene av innvandringen og hva befolkningen vil godta.

Drukner i havet

Giorgia Meloni må lykkes bedre med å begrense flyktningestrømmen til landet. Hvis ikke, vil høyresiden øke sin innflytelse og skape politisk ustabilitet. Men hun kan ikke føre en politikk som lar mennesker drukne i Middelhavet. Det vil ikke EU godta.

Løsningen kan bli at det etableres gedigne leirer på det afrikanske kontinentet der flyktningene blir internert. Det vil føre til betydelig nedgang i menneskesmuglingen, men forholdene i interneringsleirene blir ille.