Regjeringen har sagt at bedriftens skal spare 11 milliarder på forenklingstiltak. Så langt har de bare klart en halv milliard, hevder Regnskap Norge.

­Enhver regjering snakke høyt om at de vil bygge ned byråkratiet og gjøre det enklere for bedrifter og privatpersoner å drive business og gi myndighetene den informasjon de mener de trenger.

Det går da også framover. Norge er langt framme sammenliknet med EU-land når der gjelder forenkling. Problemet er at regjeringen snakker om at de skal gjøre store sprang, mens det i praksis går i sneglefart.

I en pressemelding Regnskap Norge har sendt ut minner de regjeringen på at de skal redusere næringslivets kostnader knyttet til pålagte regler og utfylling av offentlige skjemaer med 11 milliarder kroner i løpet av inneværende stortingsperiode.

Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge, lurer på regjeringen har tenkt å få opp dampen og forenkle for 10. 5 milliarder på to år. De har i alle fall ei bøtte med tiltak som vil forenkle til den store gullmedaljen til fri benyttelse for regjeringen.

I en rapport de har fått utarbeidet lister de opp 36 konkrete forslag som kan redusere næringslivets administrative byrder med 30 milliarder kroner. De har beregnet at fire av forslagene alene vil kunne spare næringslivet for rundt 24 milliarder kroner. Det dreier seg om EFF (elektronisk faktura) som standard handelsformat – besparingspotensial på 9 000 000 000 kroner, krav om EHF som standard fakturaform – besparingspotensial på 5 500 000 000, mulighet for å velge bort kontanter som betalingsmiddel – besparingspotensial på 5 094 000 000 og enklere reise og diettregler med en besparingspotensial på 4 425 000 000 kroner.

Bremseklossen i bestrebelsene på å forenkle er Finansdepartementet. Aale-Hansen sier det er erfarer at Finansdepartementet ikke er like ivrig etter å forenkle som Næringsdepartementet; blant annet fordi det påvirker statens inntekter.

Det er ikke alltid like lett å trekke grensen mellom forenkling og skatte- og avgiftslettelser. Jobben til Finansdepartementet er å skyte ned endringer som kan føre til tapte inntekter for staten. Skal staten gi fra seg inntekter, skal det fattes tydelige politiske vedtak om det. Det skal ikke bare bli slik som følge endringer i systemer og ordninger

– Det skal være enklest mulig å drive bedrift i Norge, slik at de kan bruke tiden sin på å skape verdier og arbeidsplasser. Derfor viderefører vi arbeidet med å forenkle hverdagen for bedriftene, uttalte næringsminister Jan Christian Vestre for to år siden.

Han sier det samme i dag. Det går også framover. I november fikk det digitale Løsøreregisteret en ny plattform. Tidligere har næringslivet måtte vente fire dager på lån, nå kan lån utbetales samme dag det tinglyses. Det betyr raskere tilgang til kapital for kundene og dermed raskere muligheter for investeringer.

Regjeringen mener de har forenklet for nærmere to milliarder, ikke bare en halv milliard. Vestre sier de ikke har gitt opp målet om å nå 11 milliarder.

Men de har ikke lagt fram tall som viser at de har lykkes med å slanke byråkratiet. NHO har gjennomført en undersøkelse som viser at 63 prosent av bedriftene mener byråkratibyrden har økt.

Det spørs om det er tilfelle. Hva bedriftsledere føler på i spørreundersøkelser, må regnes som et temmelig upresist måleinstrument.