­Forsvaret får 15 milliarder kroner mer neste år, men de havner nok i flokken som roper at de burde fått mer. Økningen er imidlertid stor nok til at Nato ikke lager bråk.

Budsjettlekkasjene blir stadig mer avanserte. Før i tiden framsto de halvveis som hendige uhell. I våre dager blir de nøye planlagt og avtalt, også med bilde av dem som vil ha solen til å skinne på seg.

Jonas Gahr Støre, Bjørn Arild Gram og Trygve Slagsvold Vedum har latt seg avbilde i VG med beskjed om at Forsvaret vil få 90,8 milliarder kroner å rutte med neste år. Det er en økning på 15 milliarder, sammenlignet med årets budsjett.

De tre har avtalt med VG at de skal få slippe til med en uttalelse og få markert at de står sammen om «gladsaken». Som takk for samarbeidet fikk VG presentere nyheten på nettet i dag tidlig.

Vedum glad i Nato

«Vi er glade i Nato», kan Trygve Slagsvold Vedum fortelle. Han håper vel at Jens Stoltenberg skal kvittere med at «Nato er glad i Norge». Men det spørs.

Selv etter økningen på 15 milliarder kroner bruker ikke Norge mer enn 1,8 prosent av budsjettet på Forsvaret. Kravet fra Nato er 2 prosent.

«Vi ligger foran skjema», sier Slagsvold Vedum. I år bruker vi 1,5 prosent. Planen var at vi skulle nå 2 prosent først i 2026. Vi kan komme til å nå det i 2025. Et helt år før tiden. Fryd og glede.

Eller et sorgens kapittel om en vil se det fra den kanten.

Forsvarskommisjonen som la fram sin rapport i år, mener det står så ille til at vi bør bruke 70 milliarder mer på Forsvaret. 30 milliarder som en ekstra bevilgning så fort som mulig. Og deretter 40 milliarder mer hvert år de neste ti årene.

Forsvarssjefens ønskeliste

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har lagt fram en liste i råds og ønskers form. Summen på hans ønskeliste er på 80 milliarder kroner.

Det er lov å drømme både for forsvarssjefer og kommisjoner. Regjeringen må ha beina på jorda.

Det kan stilles spørsmål ved om det er nødvendig å bruke så mye mer på Forsvaret som Nato ivrer for. Men Norge må følge med på ferden. Vi kan ikke som et av verdens rikeste land, og som som land som har Russland som nabo, bruke mindre på Forsvaret enn andre Nato-land.

Fra 2021 til 2024 vil bevilgningene til Forsvaret ha økt med 40 prosent, og det i en tid der kostnadene har eksplodert og mange budsjettposter er blitt kuttet.

Sånn sett har Forsvaret og alle dets venner ingen grunn til å klage.

Det er krigen i Ukraina som har drevet bevilgningene til Forsvaret i været. Fortsatt hjelp til Ukraina ligger også inne i neste års statsbudsjett. Det legges også opp til å bruke milliarder til å styrke vår egen forsvarsevne.

Dyrere våpen og ammunisjon

Hvor mye forsvar vi får for de ekstra milliarder som bevilges, gjenstår å se. Nato-landene har sendt så store mengder ammunisjon og utstyr til Ukraina at ammunisjonslagrene begynner å gå tomme, og det er mangel både på våpen og militært materiell.  

Våpen- og forsvarsindustrien har eventyrlig gode dager. Prisene øker med raketters hurtighet. Forsvarssjefer får langt mindre for milliardene enn for bare to år siden.

Forsvaret melder seg også på i kampen om arbeidskraften. Det må utdannes flere offiserer og befal om Forsvaret skal kunne styrkes.

Regjeringen inviterer også alle partiene til et samarbeid om den nye langtidsplanen for Forsvaret. Den bør knyttes til budsjettvirkeligheten og ikke forlate bakken i allianse med Forsvarskommisjonen.