Eplet faller som kjent ikke langt fra stammen. Friidrettsutøveren Henrik Ingebrigtsen ser ut til å mene at når pappa Gjert har oppnådd fenomenale resultater som trener innen friidrett, så kan han også klare det.
Gjert Ingebrigtsen har trent sine tre sønner, Henrik, Philip og Jacob, til å nå verdenstoppen på 1500 og 5000 meter. For halvannet år siden ble det brudd mellom Gjert og sønnene. De har ikke sagt mye om årsakene til bruddet. Enhver får tenke sitt.
De fleste tenker at de tre sønnene ikke lenger orket å leve under Gjerts strenge og dominerende regime.
Narve Gilje Nordås fortsatte med Gjert Ingebrigtsen som trener og har økt sine prestasjoner bemerkelsesverdig det siste året. Nordås gir sin trener mye av æren for at han tok bronse på 1500 meter i årets VM, kun noen hundredeler bak Jacob Ingebrigtsen.
Det siste året har Ingebrigtsen-sønnene vært et samarbeidende trenerteam med den eldste av dem, Henrik, som hovedtrener. De mener de vil klare seg godt uten at pappa Gjert henger over dem med beskjed om hva de skal foreta seg.
Dialog trener og utøver
Det må være en tett dialog mellom trener og utøver. Det fungerer ikke om treneren opptrer som en autoritær sjef som pålegger utøveren et opplegg som utøveren ikke har tro på.
Det virker som om Gjert Ingebrigtsen er blitt for dominerende og ikke lyttet til sine sønner som etter hvert har utviklet selvstendige meninger om hva som kreves for å bli best mulig.
– Om du som trener ikke har nødvendig myndighet til å få gjennomført det du ønsker, dersom utøveren får for mye frihet, kan du heller ikke som trener stå til ansvar for resultatet. Treneren er ikke bare tilrettelegger, men må ta beslutningene, ellers blir du bare en tilrettelegger og flaskeholder. Hvem som helst i verden kan bli det, sa Gjert Ingebrigtsen i NRK-podkasten «I det lange løp» som ble sendt i 2021.
Gert Ingebrigtsen har ingen trenerutdannelse. Han er selvlært – og har prøvd ut sine metoder på sønnene. Ingebrigtsen gjør ikke noe helt annet enn det andre trenere gjør.
Han er imidlertid streng på systematikk og detaljerte planer. Han er også mer opptatt av intensitetsstyring enn andre. Det betyr at han definerer en fartsgrense som de han trener ikke må gå over. De må tro at han vet hva som er godt nok på trening for å yte maksimalt når det gjelder.
Å være trener for toppidrettsutøvere betyr å følge med daglig og ukentlig for å kunne tilpasse treningsopplegget. Dette har Gjert Ingebrigtsen holdt på med i årevis.
De tre sønnene Ingebrigtsen har akkumulert mye kunnskap og erfaring. Men det er ikke uten videre slik at de, med Henrik i spissen, kan fortsette der pappa Gjert slapp. De kan fort bli uenige når det oppstår situasjoner der det ikke er gitt hva som bør gjøres.
Henrik skal også trene seg selv. Han har som mål å kvalifisere seg til OL neste år og gjøre det bedre enn han gjorde i årets VM. Philip sliter med skader. Det er usikkert om og når han vil nå gamle eller nye høyder.
Selvsikker Jacob og Henrik
Henrik og Jacob uttaler seg med en selvsikkerhet som kan ta pusten fra noen og enhver. Jacob viser knapt glede etter å ha vunnet 5.000 meter fordi han «vet han kunne gjort det bedre». Han hadde en dårlig dag og var småsyk under VM.
Etter at Jacob tok sølv på 1.500 meter, serverte Henrik en tirade av kritikk som rammet ledelse og støtteapparatet i Norges Friidrettsforbund. Kritikken var lite konkret. Knapt noen forsto hva han mente burde vært gjort annerledes. Flere ganger understreket han at fra nå av, så er det han, Philip og Jacob som skal ha styringen.
Han modererte seg i ettertid. Seieren på 5.000 meter bidrar også til å roe ned situasjonen.
Henrik må trene seg i å legge bånd på seg. Det er ikke fritt fram for en leder å tømme hele bøtta av følelser i full offentlighet. Den måten han opptrer på, forsterker konfliktene i toppskiktet i norsk friidrett.
Henrik Ingebrigtsens mangel på balanse og klokskap kan bli et problem i toppidrettsmiljøet – og for brødrenes muligheter for å prestere på topp. I det lange løp blir verken Jacob eller andre upåvirket av å leve i en permanent konflikt.
Konflikter svekker motivasjonen over sikt. Det fører til at en oftere stiller spørsmålet om det en holder på med, er verdt det.
Narve Gilje Nordås med trener
For å hindre at konflikten mellom Gjert Ingebrigtsen og sønnene kunne føre til hindringer for å prestere maksimalt, nektet Friidrettsforbundet å klarere Gjert som trener for Narve Gilje Nordås. Slik kan de ikke fortsette.
Med en bronse på 1.500 meter har Nordås rett til å ha med seg sin trener på like linje med andre idrettsutøvere. Friidrettsforbundet må i høst gjøre det klart at Gjert får bli med til OL. Dette er ikke noe de skal forhandle med Ingebrigtsen-brødrene om. Det er en rammebetingelse de må forholde seg til.
Friidrettsforbundet kan ikke løse konflikten mellom far og sønner, men de kan insistere på en dialog der poenget er å få ned konfliktnivået.
Henrik Ingebrigtsen må trene seg i å holde kjeft. Narve Gilje Nordås må la være å komme med små stikk inn i Ingebrigtsen-leiren og heller avstå fra å gi en kommentar, istedenfor å si at forholdet til Jacob er «ikke-eksisterende».