Embetsmenn og politikere som eier aksjer, lever farlig. Nå har også ekspedisjonssjef Therese Steen havnet i habilitetsklisteret selv om hun har fulgt reglene for aksjekjøp til punkt og prikke.

­Ekspedisjonssjef Therese Steen ved statsministerens kontor (SMK) er ekspert på habilitet og aksjer. Det var hun som holdt kurs for påtroppende statsråder om fallgruvene ved aksjehandel. Fredag kunne Dagens Næringsliv (DN) fortelle at Steen selv har investert titalls millioner i aksjer.

Fordi hun kjente til noen av de som sto bak kreftforskningsselskapet Cytovation, var hun blant de første investorene. Etter flere kapitalutvidelser har prisen på aksjene steget i verdi. Steen har til sammen investert 14 millioner kroner.

Verdien på disse aksjene er i dag mellom 30 og 40 millioner. Hun har i tillegg noen mindre eierandeler i fem andre selskaper.

Steens mann, Thomas Krage Svensen, partner i Bahr, har også investert i selskapet.

Da Steen begynte som ekspedisjonssjef i 2018, orienterte hun ledelsen i departementet om hvilke aksjer hun eide. Hun fulgte gjeldende regler for rapportering. Steen har ikke funnet grunn til å vurdere sin habilitet.

SMK bekrefter at Steen har fulgt alle regler. Steen selv har ikke hatt noen problemer med at hun har tjent penger på aksjer.

Alt er som det skal være. Men det er likevel ikke normalt, mener de i DN. For «SMK-topp fikk investere med finansproffer», slik formulerte avisen tittelen fredag.

Det viker litt suspekt. Det suspekte må i tilfelle ligge i at hun kjente sentrale personer i kreftforskningsmiljøet på Haukeland som dannet Cytovation eller at hun som eier aksjer, kurser nye statsråder i aksjehandel.

Å investere 2,5 millioner i et selskap før en blir ekspedisjonssjef og forvalte en portefølje på seks relativt ukjente selskaper mens en er ekspedisjonssjef, er ikke suspekt. Det er heller ikke normalt. Det er uvanlig. Det er alt.

Ingen så det som et problem at en skarpskodd ekspedisjonssjef som har førstehånds kjennskap til aksjehandel, kurser statsråder i hva habilitet betyr når det gjelder kjøp og salg av aksjer.

Dette er en god sak for DN. Faktisk en gladsak. Det er ikke hver dag vi hører om kvinner i forvaltningen som lykkes som investorer. Det er jo slikt vi vil ha mer av. Trodde noen. Men nå er det andre tider.

Uheldig for omdømmet

Jusprofessor og ekspert på offentlig forvaltning, Jan Fridthjof Bernt, sier til DN i dag at det er svært uheldig at embetsmannsrollen kombineres med privatøkonomiske interesser. Han mener det er et etisk problem og et omdømmeproblem og at det bidrar til å svekke tilliten til forvaltningen.

Jusprofessor Eivind Smith sier det ikke er gitt at embetstopper bør få eier aksjer.

Kari Elisabeth Kaski, SVs finanspolitiske talsperson, er redd slike saker bidrar til å svekke tilliten til både politikere og selve staten.

Frps nestleder, Hans Andreas Limi, vil ha et nytt regelverk som må omfatte både politikere og embetsverket. Det samme mener Rødt.

Det er selvsagt mulig å lovfeste at ingen statsråder, statssekretærer, ekspedisjonssjefer eller departmentråder får eie aksjer. En unngå imidlertid ikke spørsmålet om habilitet om en ikke inkluderer ektefeller, samboere, foreldre eller søsken.

De er i juridisk forstand nærstående. Politikeren kan avgrense og si det kun gjelder ektefeller i slike tilfeller.

Om vi ikke vil at politikere og embetsinnehavere skal kunne eier aksjer, er grunnen at vi ikke har tillit til at de sørger for å sjekke egen habilitet. Vi tillater oss å mistenke dem for å kunne utnytte sin stilling til å skaffe seg økonomiske fordeler.

Det er den enkelte som må avklare sin habilitet. Dette er basert på tillit. En slik tillit ser det ikke ut til at politikerne lenger vil be om. De vil ha klare regler. Hva reglene skal gå ut på, er så langt i det blå.

Det er ikke grenser for hvor mye det er behov for å regulere. Tidligere justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) sa til Klassekampen for noen uker siden at det å bli politiker, er å påta seg en rolle som er mye større enn en selv.

– Det krever integritet. Det er det ikke mulig å kombinere med at du eller ektefellen handler aksjer, mener Amundsen.

At politikere skal begrense ektefellers rett til å disponere egen økonomi, slik en selv finner best, er et nytt prinsipp. Det finnes nok en del ektefeller der ute som ikke er interessert i å slutte i jobben eller selge aksjene sine fordi ektefellen vil være politiker.

Høyre – slutt på aksjer?

Høyre har alltid ment at det er positivt at folk eier aksjer. De har ikke kommet på den tanken at det er suspekt eller lite tillitsvekkende for politikere å eie aksjer. Men hit er vi kommet. Aksjer er et problem fordi det er knyttet opp til manglende tillit.

I hvor stor grad habilitetssakene er mediedrevet, er ikke godt å si. Mediene vil alltid være opptatt av habilitet fordi det handler om personer og nettverk.

Når vi har klart å skape et klima som gjør at Anniken Huitfeldt, som har nytt stor tillit til som politiker i 25 år, må trekke seg på grunn av en habilitetsglipp, bør politikerne stoppe opp og vurdere hva vi er tjent med på sikt. 

Hadde det kunne blitt påvist at Huitfeldts mann har tjent penger på at kona har lekket sensitiv informasjon, bevisst eller ubevisst, hadde det vært noe annet.

Tilliten til politikerne eller demokratiet er ikke styrket om Anniken Huitfeldt ikke lenger er statsråd. Så enkel er ikke verden. Vi får heller ikke en bedre forvaltning om Therese Steen må finne seg en annen jobb fordi ektefellen eier aksjer.