Ingrid Kjerkol har bitt seg fast

Ingvild Kjerkol (Ap) har bitt seg fast i bordplata på statsrådskontoret. Med mindre Nord universitet underkjenner oppgaven hennes, kan hun fortsatt bekle vervet som helse- og omsorgsminister.

­Sandra Borch (Sp) trakk seg som forsknings- og høyere utdanningsminister få timer etter at det ble kjent at hun har kopiert rundt 20 prosent av masteroppgaven sin ved universitetet i Tromsø for 10 år siden.

Hun tok ikke kontakt med Jonas Gahr Støre en gang før hun bestemte seg. Hun innså umiddelbart at det ikke er mulig å ha ansvar for landets universitet og høgskoler når en blir anklaget for fusk og plagiat. Hvor graverende Borchs feil er, er ikke avklart. I verste tilfelle blir oppgaven hennes underkjent, og hun blir stående uten mastergrad.

Livet klapper ikke sammen av den grunn. Kanskje er det mulig å rette opp feilene, bearbeide oppgaven og levere en revidert utgave. Slik kan hun få beholde tittelen.

Om hun spiller sine kort riktig, kan hun fortsatt ha en plass i politikken. Det er det Senterpartiet som avgjør. Ikke alle som rister oppgitt på hodet av henne i disse dager. Hun har gjort det godt som statsråd og er unektelig en dyktig politiker. Da Borch toget ut av statsrådskontoret, måtte regjeringen notere seg for et tap.

Opposisjonen, mediene og aktører innen akademia benytter selvsagt situasjonen til å skape dramatikk rundt Ingvild Kjerkols posisjon. Jonas Gahr Støre er blitt bedt om å avklare om han har tillit til henne etter det er blitt kjent at hun har bedrevet avskrift i masteroppgaven hun fikk godkjent ved Nord Universitet i 2021.

Støre venter med tillit

Så lenge Støre ikke sier han har tillit til Kjerkol, ruller saken videre. Støre sendte søndag ettermiddag en SMS til NTB der han opplyser at han har snakket med Kjerkol og at det er viktig å få full oversikt over saken.

Både Kjerkol og Støre sier det er bra at Nord Universitet vurderer oppgaven hennes på nytt. Det bør de klare i løpet av dagen.

Helseministeren avviser at hun har kopiert tekst fra andre til sin masteroppgave. Hun sa på Dagsrevyen lørdag at hun kun har brukt samme metode og samme kildehenvisning som andre. Pipa fikk en annen lyd søndag kveld. Da innrømmet hun at hun etter en ny gjennomgang hadde funnet feil som ikke burde skjedd.

Kjerkol kunne med en gang beklaget dersom det skulle vise seg at hun ikke har vært nøye nok med å henvise til kilder. Istedenfor avviste hun fullstendig at hun har kopiert tekst fra andre. Hun var så kategorisk i sin avvisning at hun ble beskyldt for å snakke mot bedre vitende.

Når en havner i en krise, er det nødvendig å vente med å uttale seg om sakens innhold inntil en har oversikt og har tenkt godt igjennom hva som skal sies.

Hennes forsøk på å stoppe saken ved å avvise den fullstendig, slo feil. Å endre forklaring, svekker hennes sak.

Når Støre ikke sier han har tillit til Kjerkol, ut fra det hun forteller ham, tyder det på at han vil legge vekt på det universitetet i Bodø konkluderer med.

Hvis oppgaven hennes blir underkjent på grunn av fusk og plagiat, ligger hun tynt an som statsråd. Hvis de konkluderer med slurv, kan hun berge seg i land.

Flere i akademia har uttalt at Kjerkols oppgave ikke holder mål i forhold til kreditering av kilder og sitat fra andre oppgaver. Andre mener at bruddet på god henvisningsskikk ikke er alvorlig nok til at oppgaven må underkjennes.

Kjerkol innrømmer feil

Det er ikke noen krav til statsråder at de skal være feilfrie. Det er også forskjell på å gjøre en feil som statsråd og en feil som student. Grensen for feil som må få konsekvenser, er det statsministeren som må trekke.

Kjerkol mener tydeligvis at hun ikke har begått feil som tilsier at hun må trekke seg. Dette handler om politikk. Kjerkol har et mektig fylkeslag i ryggen. Noen av hennes støttespillere har alt sagt at de ser på dette som en fillesak.

Det som kompliserer det hele, er at det er uenighet innen akademia om hva som skal regnes som fusk og plagiat. Regjeringen, representert ved Sandra Borch, har lagt seg på ei streng linje. Politikerne elsker å lage regler og strenge straffer for dem som bryter dem. Bare spør de som har vært i Navs klør.

En sak der en student er anklaget for fusk fordi hun har benyttet eget materiale uten å henvise til det, har endt opp i Høyesterett.

Magnus Stray Vyrje og Oline Sæther, leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), bruker denne saken for å kreve regelendringer.

Vyrje sier til VG at terskelen for hva som regnes som fusk, er for lav.

– Hvis man legger terskelen for fusk så lav som departementet gjør i anken til Høyesterett, vil svært mange masteroppgaver rammes. Man er i ferd med å slippe løs et akademisk monster som vil ri samfunnet som en mare. Det kommer til å ramle flere skjeletter ut av skapene, sier advokaten til VG.

Det er en viktig debatt som Vyrje og Sæther inviterer til. Men det hjelper ikke Kjerkol i den situasjonen hun befinner seg i.

Vi må ha strenge regler som skal forhindre fusk. Men dagens regler er ikke klare.

Om Nord universitet underkjenner oppgaven til Ingvild Kjerkol og hennes medstudent, feller de samtidig en dom over seg selv. I dag finnes det systemer for å avdekke tekstlikhet og manglende kildehenvisninger.

I Kjerkols tilfelle dreier det seg om rundt fem prosent av masteroppgaven som kan regnes som avskrift. Det ville vært gjort på en time å endre ordlyden slik at hun ikke ville blitt anklaget for det. Det spørs om det er snakk om epokegjørende funn hun har rappet fra andre som har snakket med de samme kildene. Det skal fagfolk ved Universitetet i Bodø ta stiling til.