Det er ingen grunn til å slakte regjeringens næringslivspolitikk, men de er ute og kjører med formueskatten og forbudet mot innleie og midlertidighet.

Når representanter fra liberalist- og høyresiden svinger pisken over regjeringens næringslivspolitikk, skulle en tro det går riktig ille for Bedrifts-Norge. Det er ikke tilfelle. Norges Bank har holdt det gående med renteøkninger i godt over et år for å kjøle ned aktiviteten.

Arbeidsledigheten er lav og investeringene høye. Det skapes nye jobber. Bedriftene kom seg gjennom strømkrisen uten at staten ga etter for ropet om støtte.

Formuesskatten er et problem regjeringen ikke tar innover seg. Det er for mange millionærer som flytter til Sveits. Vinningen − de milliardene staten tar inn i form av skatt på formue − går opp i spinningen: De milliardene vi taper ved at hundrevis av milliarder i Sveits ikke blir beskattet.

Men så lenge politikerne ikke vil innføre arveavgift og høy skatt på dyre boliger, vil vi ha formuesskatten. Kommer Høyre i regjering igjen, vil den bli satt ned, men neppe fjernet. Høyre tar ikke sjansen på å gjøre en del tusen nordmenn til nullskatteytere. De tror det vil svekke skattemoralen.

Lakseskatten kom på plass. Det nærmer seg normale tilstander i en viktig og lønnsom næring. Aksjekursene stiger. Pausen i investeringer er over.

Tirsdag denne uka kom Stortinget også til enighet om grunnrenteskatt for landbasert vindkraft. Her blir den effektive skattesatsen 25 prosent.

Oppdrett og vindkraft har skyhøye overskudd. Med god grunn har regjeringen vendt det døve øret til protestene fra næringslivsaktører. Det er riktig å øke skatten når lønnsomheten er ekstremt god.

De to nestlederne i Arbeiderpartiet, Tonje Brenna og Jan Christian Vestre, er opptatt av å markere at Ap er og skal være et parti som er opptatt av verdiskaping. De vil være på parti med Bedrifts-Norge.

De utgjør fronten mot en forenklet og negativ retorikk som LO og SV til tider benytter seg av. Vestre sier bedriftseiere bør heies på som om de var nasjonale idrettshelter. Han mener det er positivt at noen er opptatt av å tjene mye penger, som de selvsagt skal betale skatt av.

Det er et gode for et land å ha mange som er opptatt av å tjene penger. Etter hvert som vi vil tjene mindre på olje og gass, er vi avhengig av så mange lønnsomme bedrifter som mulig for å kunne opprettholde dagens velferdssamfunn.

Regjeringen har ikke truffet planken på arbeidspolitikkens område. De ga for raskt etter for LOs krav om et innleieforbud og forbud mot midlertidige stillinger. Intensjonen er god. Alle kan slutte seg til at vi ønsker et arbeidsliv basert på faste stillinger, helst heltid.

Slik er ikke virkeligheten. Ingen vet det bedre enn staten. Er det noen steder det opereres med midlertidige stillinger, så er det på universitetene og i NRK. Er det noen som driver med innleie, er det sykehusene. Helse Nord bruker hundrevis av millioner kroner hvert år på innleid arbeidskraft.

Staten gir unntak for sine egne, men skjerper kravene til bedriftene. De har ennå ikke skjønt at kulturarrangører må gis unntak fra innleiereglene. Her må regjeringen ta til fornuft. Et kulturhus eller en konsertarrangør kan ikke ha flere ansatte i perioder hvor det ikke er noe aktivitet.

Det er mulig innleiereglene er i strid med EØS-avtalen. Den saken får gå sin gang. Regjeringen bør innse at den her har beveget seg inn på en blindvei før den eventuelt får bråk med EU.

Mange kulturinstitusjoner og mindre bedrifter sliter med å drive i balanse, og de har gjerne dårlig med egenkapital. De tar ikke sjansen på å ansette noen fast. Derfor fører forbudet mot innleie og midlertidige stillinger til lavere aktivitet.

Arbeidsgiverorganisasjonen Virke har gjennomført en undersøkelse som viser at 60 prosent av arbeidsgiverne mener forbudet mot innleie hindrer produktiviteten. Det fører til mer overtid og begrenset aktivitet fordi en ikke får tak i fast ansatte.

Å leie inn arbeidskraft koster mer enn å ha fast ansatte. Fast ansatte representerer en stabil kompetanse som bedrifter er avhengig av. Men når en ikke får tak i dem, eller har et midlertidig behov for ekstra arbeidskraft, bør det kunne løses med å leie inn arbeidskraft.

Det er mange som står utenfor arbeidslivet. Hadde en i større grad åpnet for midlertidige stillinger, ville flere av disse fått jobb. Noen ville fått fast jobb etter hvert, fordi det viser seg at de mestrer godt de oppgavene de er blitt satt til å løse.

Skal vi få flere i arbeid, må det bli lettere å ansette folk i en prøveperiode. De dyktigste arbeidstakerne klarer seg alltid. Det er de svake arbeidstakerne, de med hull i cv-en og med erfaringer fra å være inne i Nav-systemet som vil ha fordel av at det åpnes for midlertidige stillinger. I det minste burde det åpnes for midlertidige ansettelser fra denne gruppen.

Regjeringen har, med støtte fra LO, skapt en motsetning mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. LO vil ha flere fast ansatte, som kan bli medlem i en fagforening og nye godt alle fordelene i det organiserte arbeidslivet. Det hjelper ikke dem som ikke kommer seg inn i arbeidslivet.

Regjeringen snakker om en tillitsreform. Forbudet mot innleie og midlertidige stillinger oser av mistillit. Ligger forholdene til rette for det, vil arbeidsgivere ha fast ansatte.