Klagenemnda har gitt Konkurransetilsynet en skikkelig nesestyver. Hvis ikke Tilsynet viser at de lærer av bokfadesen, må politikerne ta nakketak.
Dagens Perspektiv retter: Den første versjonen av dagens leder var illustrert med et bilde av tidligere konkurransedirektør Lars Sørgard, som ikke deltok i behandlingen av saken om ulovlig prissamarbeid i bokbransjen fordi han var inhabil.
Konkurranseklagenemnda opphever Konkurransetilsynets vedtak om overtredelsesgebyr til Bokbasen Gyldendal, Cappelen Damm, Vigmostad & Bjørke og Aschehoug på til sammen 545 millioner kroner.
De har holdt på med denne saken i seks år. De har fra hele bokbransjen og fagfolk fått høre at de er på ville veier, men de ville ikke høre. De har latt seg fange av sin egen teoretisering og lovanvendelse mot en bransje de ikke forstår seg på.
Konkurransetilsynet oser av kompetanse på å tolke konkurranselovgivningen. Likevel klarer de å drive seg selv ned i grøfta.
Konkurransetilsynet har kommet med flere friske innspill om bokbransjen og bokloven de siste årene. De har ikke nådd fram med sitt syn.
Konkurransetilsynet befinner seg i en egen juridisk, teoretisk verden med manglende evne til å forstå en bransje de skal ha tilsyn med.
I 2020 varslet Konkurransetilsynet bøter på totalt 545 millioner kroner til landets fire største forlag og databasen Bokbasen. Årsaken var det Tilsynet mente var et ulovlig prissamarbeid.
De fire forlagene Gyldendal, Cappelen Damm, Vigmostad & Bjørke og Aschehoug står for rundt 90 prosent av omsetningen i bokmarkedet.
Tilsynet mente forlagene hadde delt konkurransesensitiv informasjon i form av blant annet fremtidige priser gjennom Bokbasens bokdatabase og et abonnement som heter Mentor Forlag.
Høye bøter
Konkurransetilsynet understreker at forlag ikke er unntatt forbudet mot prissamarbeid. De betegner overtredelsene som grove og peker på at de har pågått i lang tid. Derfor ble bøtene høye.
Konkurransetilsynet mener forlagene systematisk har lagt inn informasjon om egne utgivelser i databasen og vært kjent med at andre forlag kunne hente ut den. Det har de rett i.
Bokdatabasen er først og fremst til for bokhandlerne. De skal vite hvilke bøker som kommer og hva de vil koste. Verken bokhandlere eller forlag er interessert i at Jo Nesbø og Jørn Lier Horst skal gi ut en krimroman på samme dag. De vil ha fordelt godbitene utover høsten.
Forlagene fastsetter prisen på en bok ut fra kalkyler. Forlaget sjekker ikke sidetall og pris på Karl Ove Knausgårds siste roman for å vurdere om Frode Gryttens siste utgivelse skal koste 419 eller 429 kroner.
Bøker er ikke som bensin og melk. Dette sliter teoretikerne i Konkurransetilsynet med å ta inn over seg.
Rigid og formalistisk
Professor Eirik Østerud ved Institutt for privatrett ved UiO sier til Klassekampen at norske konkurransemyndigheter ofte legger seg på en formalistisk tolkning, mens man i EU gjerne gjør en samlet vurdering av konteksten rundt det påstått ulovlige samarbeidet.
Da ender en opp med en rigid og formalistisk lovtolkning. Det er nok denne grøfta Konkurransetilsynet har falt ned i.
Avdelingsdirektør Gjermund Nese sa til Klassekampen i fjor at de har gjort en grundig og omfattende vurdering av saken og at han var trygg på den konklusjonen de hadde kommet fram til.
Noen får hjelpe ham opp av grøfta.