Det var etisk riktig av NRK at kringkasteren ikke trakk fram en dom som ligger 32 år tilbake i tid, men når de får mediene og opinionen på nakken, foretar de en helomvending i etterpåklokskapens navn.
Tore (på sporet) Strømøy er kjent for å gå sine egne veier, og få tommelen ned fra journalistkollegaer som mener å vite hva som er god journalistikk.
Kritikken går på at han i for stor grad identifiserer seg med dem han lager programmer om. Tore Strømøy trer inn i rollen som hjelper og støttespiller.
Strømøy tar parti. Han vil hjelpe og forsvare mennesker som sliter. Det blir særdeles tydelig i NRK-dokumentaren om «Bamsegutt».
Den 61 år gamle uføretrygdede Jan-Erik Granfoss lever i fattigdom på Filippinene, sammen med sin kone og sønn. Han dro fra Norge fordi han fryktet at det norske barnevernet ville gripe inn.
Tungrodd Nav
Strømøy vil vise hvor tungrodd og håpløst Nav og norske myndigheter opptrer når en norsk, uføretrygdet statsborger forsøker å få den hjelpen han har rett til.
I arbeidet med dokumentaren ble NRK kjent med at Granfoss for 32 år siden ble dømt for overgrep mot seks barn. De velger å la være å ta dette med i dokumentaren. Det er forståelig.
Det kan ikke etisk forsvares å hente fram en så gammel dom når dokumentaren handler om Granfoss` liv det siste tiåret og kampen for å få penger slik at han kan flytte til Norge med sin familie.
Jan-Erik Granfoss har fått sin straff. Ingen personer bør få sin sak gjenopptatt i mediene etter 32 år.
NRK informerte de han forgrep seg mot slik at de skulle være forberedt. NRK ba selvsagt ikke om godkjenning til ikke å nevne overgrepet i dokumentaren.
NRK hadde god grunn til å tro at ofrene ikke var interessert i å få 32 år gamle overgrep eksponert i mediene.
Kona og sønnen hadde selvsagt ikke noe ønske om at dette skulle bli kjent for offentligheten. Jan-Erik Granfoss sier via sin advokat at han ikke hadde noe imot det.
«Ingen elsker Bamsegutt» rørte mange, og i løpet av få dager ble det samlet inn over tre millioner kroner på Spleis. Når det norske velferdssamfunnet svikter, vil folk hjelpe.
Om vi ser det fra Strømøys ståsted, har han truffet spikeren på hodet med sin dokumentar.
Men så var det overgrepet da. «Bamsegutt» som fikk halve Norges sympati, har fått gjennomgå på sosiale medier. Her finnes det ingen tilgivelse eller glemsel for en som har begått overgrep. Folk kommenterer som om det var i går.
Kommentatorer og journalister mener at Tore Strømøy har laget en dokumentar som ikke holder journalistisk mål.
Etikkredaktør Per Arne Kalbakk
NRK får også på pukkelen for å ha gjemt unna sannheten og for å gjøre livet vanskeligere for ofre for overgrep.
Tore Strømøy og etikkredaktør Per Arne Kalbakk forklarer og forsvarer, helt fram til lørdag. Så ombestemmer NRK seg og avpubliserer dokumentaren. Nå heter det at de gjorde en feilvurdering da de ikke gjorde oppmerksom på dommen for 32 år siden.
NRK har kjørt seg selv i grøfta ved ikke å holde fast på den dokumentaren de valgte å sende.
De sier de vil lage en ny versjon. Ofrene vil neppe bli fornøyd med at det bare nevnes at han er dømt. Tore Strømøy kan ikke settes til å lage en annen dokumentar enn den NRK har godkjent.
Og NRK vil ha problemer med å gi en etisk begrunnelse for å bringe til torgs en dom som ikke har noe med dokumentarens tema å gjøre.
Når ledelsen i NRK har valgt å overkjøre sin egen etikkredaktør, har kringskastingssjef Vibeke Fürst Haugen skaffet seg et problem. Hun løser ikke det ved å sende Kalbakk og Strømøys sjef, distriktsdirektør Marius Lillelien, ut i feltet med beskjed om at de har foretatt en etisk feilvurdering.
Etikk er et tøyelig begrep, i alle fall når en kan se en sak i etterpåklokskapens perspektiv – og det handler om en institusjons omdømme.
Det er ikke troverdig å hevde at NRK har skiftet standpunkt ut fra en etisk vurdering. De har endret mening fordi de er blitt utsatt for massiv kritikk.
De var ikke forberedt på at overgrepet for 32 år siden skulle bli en gedigen sak på sosiale medier og at «Bamsegutt» skulle bli hengt ut som overgriper. De hadde heller ikke regnet med at ofrene ville reagere.
Fürst Haugen kom meget dårlig ut av det
Kringskastingssjef Vibeke Fürst Haugen kom meget dårlig ut av det da NRK etter massiv kritikk valgte å droppe podkasten med «Sophie Elise og Fetisha».
Hun mestret rollen som sjefredaktør dårlig. Det hun opplevde da, frister ikke til gjentagelse. Derfor kryper hun i hi.
Denne saken har vokst så pass at den må ligge på kringskastingssjefens bord. Hun har ansvar for alt programinnhold i NRK. Det vil hun ikke benekte.
Men når det stilles spørsmål ved NRKs redaksjonelle dømmekraft og NKR-ledelsen mener én ting den ene dagen og noe annet den neste, er det hennes jobb å forklare, skape klarhet og bygge tillit.