Må ha flere innen helse raskt

Ingen politikere vil høre på Helsepersonellkommisjonen. Den sier at vi ikke kan regne med flere ansatte innen helse og omsorg. Alle vil ha mer penger, flere ansatte, og vi hører ikke er knyst om nedprioritering.

­Helsekommisjonens rapport var ei bombe. Den hevder at vi ikke kan planlegge for en vesentlig økning i antall ansatte innen helse og omsorg, selv om behovet vil øke. Vi får ikke arbeidskraft nok. Derfor må vi jobbe smartere, utnytte ressursene bedre og prioritere strammere.

Det var ingen jubel å spore over konklusjonene. Det tok ikke lang tid før bekymringer og protester fra helsesektoren lot seg høre. Det endte i en omfattende «motrapport» som ble lansert på Arendalsuka.

Politikerne har i forsvinnende liten grad deltatt i debatten som kommisjonen la opp til. De holder seg i samme spor. Det viste partilederdebatten i Arendal. Her var alle enige om at bevilgningene til helse og omsorg, og bemanningen, må økes.

Sylvi Listhaug (Frp) fikk løftet fram sin fanesak om at staten bør ta over alle sykehjem slik at alle eldre som trenger det, får plass og god omsorg.

Olaug Bollestad (KrF) spilte høyest på de emosjonelle strengene og sa at vi ikke kan fortsette som nå. Sektoren helse og omsorg må få økte ressurser.

Aftenposten offentliggjør i dag en meningsmåling som viser at velgerne har helse som viktigste sak etter økonomi og arbeid. Det betyr at politikerne trår varsomt om de har noe annet enn «mer penger og sterkere satsing» i tankene.

Regjeringen tar ikke sjansen på å snakke om prioritering eller omlegging med sikte på at vi må klare oss med færre leger og sykepleiere framover i en valgkamp. Det er «mer til alt» som gjelder.

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) sitter i tenkeboksen og lurer på hva hun skal foreta seg med rådene hun får fra alle utvalgene hun har satt i sving.

Bevilgningen til helse har økt. Det er ikke til å unngå med den kostnadsveksten vi har for tiden. Bevilgningene til fastlegene har økt, men fastlegekrisen er ikke over av den grunn.

Må ha flere helsefagarbeidere

Noen har vært bekymret for at regjeringen vil bruke Helsepersonellkommisjonens rapport som begrunnelse for å kutte i bevilgningene til helse. Det vil ikke fungere. Det er økning som gjelder, for vi er ikke i nærheten av premissene som kommisjonen baserer seg på.

Vi må prioritere hardere. Det betyr at det er noen typer behandling vi ikke har råd til.

Det må innføres tiltak for å få ned overbehandling, særlig av de eldste. Men først og fremst må vi få en radikal økning av antallet helsefagarbeidere som kan avlaste sykepleiere – slik at sykepleiere kan ta over oppgaver som leger i dag gjør.

Leger peker på at de kan utføre langt flere oppgaver om de hadde hatt bedre administrative støttefunksjoner.

Før vi har fått satt ord på hva som skal nedprioriteres, og flere helsefagarbeidere er klare til å ta fatt, må vi øke antallet sykepleiere. Det er lettere sagt enn gjort. Det er mangel på mellom 5.000 til 8.000 sykepleiere. Det er for få som søker seg til sykepleieutdanningen.

Arbeidssituasjonen er så tøff mange steder at sykepleiere slutter eller ikke orker å jobbe heltid.

Dagens helsepolitikk svarer ikke godt nok på de utfordringene vi står overfor. Det må tas mer kraftfulle grep enn de regjeringen har tatt så langt.

Legevakt uten lege?

Aftenposten skriver i dag at ansatte slår alarm om et nytt legevakttilbud i Oslo. Etter planen skal det åpnes en ny legevakt på Aker i november. Bystyret har vedtatt at det skal opprettholdes et tilbud til «sårbare grupper» i eksisterende lokaler i sentrum. Med sårbare grupper er det «psykiatri og rus» det siktes til. Disse vil ikke ta seg opp til Aker fra Oslo sentrum, men er avhengig av et tilbud de kan nå til fots, mener byrådet.

Byrådet legger opp til at lavterskeltilbudet skal bemannes av én sykepleier og én helsesekretær på dag og kun én sykepleier på natt.

Tre tillitsvalgte fra Legeforeningen, Sykepleierforbundet og Fagforbundet mener det er uforsvarlig med en så pass lav bemanning og at det ikke er lege til stede.

Hassan Nawaz, Høyres helsepolitiske talsperson i Oslo, mener tilbudet er uverdig og at det må være lege til stede om det skal kalles en legevakt.

Det er prisverdig at byrådet vil forsøke å gi et tilbud til en sårbar gruppe som ikke er for arbeidskrevende. Det enkleste ville vært å droppe tilbudet i sentrum. Da blir det opp til dem som er rusa eller i psykisk ubalanse å ta seg opp til Aker.

Med en så beskjeden aktivitet som byrådet ser for seg, kan ikke døgnkontinuerlig legebemanning forsvares. Leger er uansett ikke langt unna.

Men å ha kun én ansatt på jobb om natta, er ikke forsvarlig. I tillegg til en sykepleier trenges det en helsefagarbeider.

Kommunen bør heller ikke bruke «legevakt» om dette tilbudet. De kan kalle det for «helsehjelp», for å gjøre det klart at det ikke er en legevakt.

Det er grunn til å stille spørsmålet ved om beslutningen om å flytte legevakten fra sentrum til Aker var en riktig beslutning, men den avgjørelsen er fattet.

Vi trenger å gjøre erfaringer med å gi helsehjelp uten at en lege er til stede i de fysiske lokalene. Dette vil vi måtte se mer av i tiden framover.

Når det er knapphet på ressurser, enten i form av personell eller penger, får vi ikke ideelle løsninger. Men de kan være gode nok til å prøve ut i praksis. Blir risikoen for stor, og tjenesten for dårlig, får en avvikle. Men først må det være mulig å prøve.