Nå må regjeringen slutte å slepe beina etter seg når fattige familier skal få hjelp. Øk barnetrygden radikalt, og finansier det meste med å skattlegge den slik at de med millionlønn ikke får glede av den.

Utvalget, under ledelse av professor Mari Rege, som ble nedsatt for et år siden for å utrede hva som kan gjøres for å sikre barn i fattige familier bedre livsvilkår, anbefaler enstemmig å øke barnetrygden, skattlegge den og skrote kontantstøtten.

De vil øke barnetrygden til 31.000 kroner i året for hvert barn. Hvis den skattlegges, blir det i realiteten ingen økning for dem som tjener mest, men økningen blir merkbar for dem som har lavest inntekt.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) som har oppnevnt utvalget, sender nå utredningen på høring. Hun vil ikke forskuttere hva regjeringen vil lande på.

Toppe sier imidlertid at å skattlegge barnetrygden vil bryte med prinsippet om at alle velferdsordninger skal være universelle. Hun viser til at regjeringen planlegger å legge fram en stortingsmelding i 2025 der alle sider ved saken vil bli vurdert.

Å redusere forskjeller og bidra til bedre forhold for fattige, og særlig fattige barnefamilier, snakker regjeringen om både morgen og kveld. Toppe hevder også at de har foretatt seg mye. Barnetrygden er økt, riktignok etter press fra SV, og neste år settes barnehageprisen til maks 2.000 kroner per barn, per måned.

Familier under press

Etter to år med koronapandemi og snart to år med dyrtid er barnefamilier under press. Ikke minst i Oslo hvor det er dyrest å bo. Huseiernes Landsforbund offentliggjorde i går en statistikk som viser at bokostnadene i Oslo i gjennomsnitt er på 270.000 kroner per år. Gjennomsnittet på landsbasis er 180.000 kroner.

Situasjonen for mange barnefamilier er kritisk. Da kan ikke regjeringen slepe beina etter seg. Den må få opp farten.

Høringen bør kunne avsluttes innen 1. januar. Da bør departementet klare å prestere en stortingsmelding på ni måneder slik at den kan legges fram neste høst.  Endringer i barnetrygden må de legge fram i tilknytning til statsbudsjettet for 2025.

Å øke barnetrygden og skattlegge den, er ingen komplisert prosess. Det er så pass enkelt at SV kan få presset det igjennom i årets statsbudsjett. Det de vil ha problemer med, er å skattlegge barnetrygden.

Det er ingen grunn til at søkkrike foreldre skal få lavere pris for en plass i barnehagen, eller mer i barnetrygd. Det er nok mer komplisert å innføre differensierte barnehagepriser enn å skattlegge barnetrygden.

Hadia Tajik (Ap) foreslo for et år siden at barnetrygden burde økes og beskattes. Det var mager støtte å få til dette utspillet. Flere partier sa rett ut at dette ikke er veien å gå.

Det er på tide politikerne stikker fingeren i jorden. Prinsippet om at alle velferdsordninger skal være universelle, står for fall fordi ordningene vil komme under økende press når det blir flere gamle og syke som må tas hånd om. Vi kan ikke fortsette å bruke penger slik vi har gjort.

Vil skrote kontantstøtten

Utvalget foreslår også å skrote kontantstøtten. Det har det vært politisk flertall for i årevis. Utvalget har ingen nye overbevisende argumenter for hvorfor den bør skrotes.

Argumentet mot kontanktstøtten er at den bidrar til at barn ikke sendes i barnehage slik at foreldrene kan jobbe.

Påstanden om at det er en fordel for alle barn at de begynner i barnehagen før eller når de er ett år framfor, når de er to, er det ikke faglig belegg for. Det er samfunnets behov for arbeidskraft og menn og kvinners ønske om å jobbe, som er driverne. Det kan argumenteres faglig for at barn har godt av å utsette barnehagestarten til de er to år.

Sp har ikke ønsket å skrote kontantstøtten. De har akseptert at den er redusert til 19 måneder.

Uten kontantstøtte økt barnefattigdom

Det blir ikke mindre barnefattigdom om kontantstøtten avvikles. Snarere tvert imot. Det er for mange innvandrerkvinner som ikke har en jobb å gå til som mottar kontantstøtte. Derfor vil barnefattigdommen øke om kontantstøtten skrotes.

Politikerne snakker om at det er viktig at foreldrene kommer seg i jobb. Her snakker de til mange døve ører. Det er mange foreldre som mener det et best for barna at de utsetter barnehagestarten til de rundt to år. Dette er et lite problem for samfunnet.

Kontantstøtten tynger heller ikke økonomisk. Det koster å øke antallet barnehageplasser. 

Kontantstøtten vil ligge fast i alle fall til statsbudsjettet for 2026. Det sørger Sp for. Sannsynligvis vil KrF sørge for at kontantstøtten videreføres om de borgerlige danner regjering etter valget om to år.