Det går knapt i sneglefart framover mot likelønn. Det nytter ikke å løfte hele den kvinnedominerte offentlige sektor. Om markedet tas i bruk i det offentlige, vil flere kvinner få økt lønn, men ikke alle.

I dag markeres Likelønnsdagen. Det er et symbol på at alle kvinner jobber gratis ut året fra i dag av. Det er en tullete måte å se det på, men lista ligger lavt når noe som anses viktig, skal markeres.

Faktum er at det generelle lønnsgapet mellom kvinner og menn er på 12,4 prosent. Det må kvinnene selv ta en god del av ansvaret for. De velger nemlig jobber de finner interessante og meningsfulle framfor å jakte på jobber der de kan tjene bedre.

Derfor er 71 prosent av de som jobber i offentlig sektor kvinner. Ni av ti sykepleiere er kvinner, ni av ti av de som jobber i barnehage, og det er syv av ti kvinner som er grunnskolelærere.

Likelønn i stampe

Likelønnskampen i Norge står i stampe, skriver Ragnhild Lied, leder av arbeidstakerorganisasjonen Unio, i Dagens Næringsliv i dag. Når frontfaget blir en fasit, sementerer det lønnsforskjellene, mener hun.

Hun har et poeng, men det er ikke politisk flertall for å droppe kravet om at offentlig sektor samlet sett ikke skal få større lønnstillegg enn det som gis i den konkurranseutsatte industrien. LO og Norsk Industri forhandler først. Dermed blir det stort sett blåkopi i de andre oppgjørene.

Ragnhild Lied har rett i at modellen fører til at de store velferdsyrkene i offentlig sektor, der det er krav til høyere utdanning, kommer dårligst ut når en ser hele yrkeslivet under ett.

Det er stor mangel på sykepleiere og lærere. Det kan argumenteres for at flere vil velge disse yrkene om lønnen økes. Men det er ikke sikkert.

Arbeidssituasjonen for lærere og sykepleiere er så krevende flere steder at for mange søker seg ut av yrket eller går av tidlig med pensjon. Ryktet sprer seg. Unge vegrer seg for å utdanne seg til lærer eller sykepleier.

Sykepleiere og lærere

Med årene vil det bli færre barn i skolene og flere eldre som trenger pleie og omsorg. Mangelen på sykepleiere er alt mer prekært enn mangelen på lærere. I skole og barnehage er det dessuten mulig å hente inn flere ufaglærte. Det er i liten grad mulig inne helsesektoren.

Regjering har gjort det klart at det fra nå av blir et krav for fast ansettelse i skolen at en har gjennomført lærerutdanningen. Det hjelper lite. Vi vil ende opp med flere ufaglærte i midlertidige stillinger i skolen.

Sykehusene i Nord-Norge har rundt 1.000 ledige stillinger. De må bryte arbeidsmiljøloven hver eneste dag og leie inn vikarer for hundrevis at millioner hvert år.

I 2022 leide alle helseforetakene inn helse- og omsorgspersonell for 1,4 milliarder kroner. Det øker jevnt og trutt år for år.

Vikarene tjener langt bedre enn fast ansatte. Det er fast ansatte regjeringen vil ha. Helseforetakene har riktignok fått unntak fra loven om innleie. Leder for Fagforbundet, Mette Nord, har tatt til orde for at helseforetakene ikke bør få unntak, men heller skjerpe seg og ansette fagfolk.

Problemet er at de ikke får tak i fagfolk til faste stillinger. Mangelen på sykepleiere er prekær flere steder. Sykepleiere må de ha. Derfor ender det med at de leier inn sykepleiere som kan få betalt det dobbelte av dét fast ansatte sykepleiere får.

Skrote frontfagsmodellen?

Løsningen er ikke å skrote frontfagsmodellen og la alle i offentlig sektor få økt lønn. Løsningen er å gi hvert enkelt helseforetak som er i akutt mangel på personell, fullmakt til å avvike fra tariffavtalen, tilby høyere lønn og avtale en annen turnus enn det sentrale avtaler legger opp til.

Det må gjerne være et krav at det skal inngås avtale med de tillitsvalgte.

Et slikt tiltak vil føre til flere sykepleiere i fast stilling og med høyere lønn – og mindre innleie.

Behovet for flere sykepleiere er så stort at regjeringen bør gripe inn og gi helseforetakene fullmakt til å gi alle fagfolk det er stor mangel på et lønnstillegg – ut over det som forhandles fram i de sentrale forhandlingene.

Det vil ikke Norsk Sykepleierforbund ha noe imot, men LO vil sette seg på bakbeina, i frykt for at deres medlemmer vil komme dårligere ut. Det kan så være. Flere sykepleiere må prioriteres.

Vekst i utleie

En oversikt Dagens Næringsliv utarbeidet tidligere i høst, viste at det er 12 selskaper som leier ut helsevikarer for mer enn 40 millioner kroner i året.

Størst er Dedicare med en omsetning på 667 millioner og et overskudd på 71 millioner kroner. De har 3.200 ansatte og hatt en vekst på over 200 prosent de siste fem årene.

Hvis det ikke tas grep innen helsesektoren, vil den svindyre vikarbruken øke enda mer. Det er slik markedet fungerer, men politikere og fagforeninger står og ser på.

Helse Nord har gående en prosess for å endre antallet sykehus med akuttfunksjoner. Det vil føre til at behovet for ansatte blir redusert. Men det spørs om det er politisk mulig å få banket igjennom slike endringer for tiden.