Morgenbladet vasser i penger, Klassekampen frykter for framtiden, Dag og Tid lurer på om de skal ansette flere for å få mer pressestøtte, i Dagsavisen er de misfornøyd med den nye redaktøren og Vårt Land har overlatt til et forsikringsselskap å drive kristen-tv.

­De som trodde pressestøtten skulle bidra til at svake aviser kan overleve, må tenke nytt. Etter omlegging av reglene for pressestøtten som ble innført med virkning for i år, får Morgenbladet 11 millioner mer i støtte. De millionene trenger de ikke, for de går med et solid overskudd og har flere titalls millioner i banken. Men millionene får nok bein å gå på.

Det måtte bli slik når reglene for støtte er endret slik at det avgjørende ikke er hvor mange dager i uka en gir ut avis, men hvor mange journalister en har ansatt. Morgenbladet har mer enn 20. Dermed får de støtte på nivå med dagsavisene.  

Morgenbladet nøyer seg med en papiravis hver uke. Klassekampen som får mest støtte, 40 millioner i året, lager papirdesign, trykker og distribuerer seks aviser i uken. Trykk og distribusjon er svindyrt.

I de nye reglene er de kun opptatt av abonnementsinntekter, ikke om en sak publiseres på nett eller papir. Det har Morgenbladet en stor fordel av.

At Morgenbladet har doblet støtten fra et år til et annet, er på den ene siden et arbeidsuhell. Det var ikke meningen med de nye kriteriene for støtte. På den andre siden er det rett og rimelig når reglene ble som de ble. Det er fritt fram for alle å tilpasse seg eksisterende støtteordninger.

Nå vil Dag og Tid med sine omtrent 14.000 abonnenter vurdere om de skal ansette flere journalister slik at de kan får seks-sju millioner mer i pressestøtte.

Med over 20 millioner i pressestøtte, nesten fire ganger det Dag og Tid får, har Morgenbladet muligheten til å vokse på bekostning av Dag og Tid. Med de ekstra millionene i støtte, vil Morgenbladet stå sterkere for å ta opp konkurransen med Klassekampen.

Pressestøtten fordeles ut fra opplag eller mer presist: abonnementsinntekter. Når Morgenbladet får 11 millioner mer i støtte, blir det 11 millioner mindre å fordele til for eksempel Klassekampen, Vårt Land og Dagsavisen.

Klassekampen er bekymret for at det er satt et tak på 40 millioner i støtte. Når det ikke er lagt opp til justering som kompenserer for lønns- og prisstigningen, betyr det at Klassekampen i realiteten vil få mindre støtte hvert år.

Dagens Perspektiv ble tidligere regnet som en dagsavis fordi vi hadde digitale utgivelser hver dag. Nå blir Dagens Perspektiv regnet som en nasjonal nisjeavis fordi vi ikke har ansatt 20 journalister. Det betyr at støtten blir halvert.

Medietilsynet har forståelse for det tar tid å omstille seg når støtten skal halveres. De lager en nedtrappingsplan over tre år.

Slik opererer de ikke i Kulturrådet. Samtiden har fått støtte i årevis. Seks uker før årsskiftet ble det gikk beskjed om at det ikke blir 800.000 kroner neste år. Ingen begrunnelse. En kan kun klage på saksbehandlingen. Komiteene i Kulturrådet fungerer som et laug og er suverene. Her er det ingen kriterier for støtte. Noen tidsskrifter får over to millioner, noen halvannen million, flere noen hundre tusen og ganske mange får ikke støtte i det hele tatt.

Tidsskriftene har i årevis bedt om økt støtte. Det er forståelig at politikerne ikke vil putte mer penger inn i en ordning som ikke har forståelige kriterier for hvem som skal få støtte.

Pressestøtten til Dagsavisen er blitt redusert med flere millioner som følge av at det har kommet flere medier inn i ordningen og at Dagsavisen mister abonnenter.

I fjor måtte de nedbemanne kraftig. Tidligere i år meldte Eirik Hoff Lysholm at han ville slutte som ansvarlig redaktør. I høst gikk han om bord som ansvarlig  redaktør for Dagsavisens konkurrent, Avisa Oslo.

Tore Ryssdalsnes ble hentet fra LO- media for å bli konstituert som redaktør. Nina Kordahl ble konstituert som administrerende direktør.

Redaksjonen er meget godt fornøyd med den jobben de har gjort. Da stillingen som ansvarlig redaktør ble lyst ut, var Ryssdalsnes en av søkerne. Han var redaksjonsklubben kandidat.

Men styret under ledelse av konsernsjef Per Magne Tveiten, valgte å satse på Andreas Heen Haaland-Carlsen som har solid erfaring fra digitale prosjekter.

Skal Dagsavisen overleve, må de lykkes med digital publisering. Da er Haaland-Carlsen mannen, mener styret.

Redaksjonsklubben har skrevet brev til styret der de uttrykker misnøye med ansettelsen. Det vil ha en redaktør som står solid plantet på venstresiden. Da er Tore Ryssdalsnes mannen.

Det er et skudd i luften å sende brev til styret etter at en ansettelse er foretatt. Men gjort er gjort. Det er bare å slikke sine sår og komme seg videre.

For Mentor handler det om å skaffe nye lesere, ikke at Dagsavisen skal være et flaggskip for venstresiden. Slik sett er det forståelig at styret velger Andreas Heen Haaland-Carlsen.

Dagsavisen står svakt. De hadde fortjent en eier som vil satse og utnytte mulighetene. De eneste som har mulighet for det er LO.

LO var tidligere eier av A-pressen (dagens Amedia). Nå driver de 15 magasiner og blad. Fri Fagbevegelse er et nettsted som henter innhold fra alle disse mediene. LO er også en viktig bidragsyter til tenketanken Agenda.

Det er nær sagt påfallende at LO ikke tar over Dagsavisen fra Mentor. Det ville gitt LO helt andre muskler i den offentlige debatten. Det hadde vært forfriskende for norsk mediemangfold om Dagsavisen hadde fått en eier som vil eie en avis av politiske grunner.

Mens avisene svømmer i pressestøtte, satser Manifest Media på å bygge opp et podkastmiljø for venstresiden. Magnus Marsdal tenker framover. Det er for få unge som leser papiraviser, men de lytter på podkast.

Han kan ha rett i at venstresiden trenger et supplement til Klassekampen. Mens Klassekampen får 40 millioner fra staten, må Manifest Medier samle inn penger. De klager over at de ser seg tvunget til å ha annonser i podkastene. Det kan være de vil satse på abonnement. Pressestøtte trenger de ikke tenke på en gang.

Vårt Land etablerte for to år siden en kristen tv-kanal. Så langt har TVL gått med dundrende underskudd. Vårt Land fant ut at de ikke kunne dekke millionoverskudd hvert år, selv om de får mye pressestøtte og har flere titalls millioner på konto.

Da de hadde besluttet å legge ned tv-kanalen, meldte Knif at de kunne overta driften. Knif er et forsikrings- og innkjøpsfellesskap som kristne organisasjoner står bak. De har tjent en del millioner på  å tilby sine tjenester utenfor det såkalte kristenmarkedet.

De er rede til å bruke en del av overskuddet for å få en kristen tv-kanal noenlunde på beina. Men nå melder eierne i Knif at de heller vil ha utbytte eller lavere pris på tjenester framfor at Knif skal dekke underskudd på tv-drift.

Det går bedre med TVL. Underskuddene begynner å bli håndterbare. Ledelsen i Knif satser på at klarer å overtale et flertall av eierne til å la de få holde på med kristen-tv.

Det er selvsagt Vårt Land som bør drive en kristen tv-kanal. Men der i gården tenker de lønnsomhet på en annen måte enn ledelsen i Knif.