Vi stiger til tider inn i en rolle vi ikke nødvendigvis passer inn i. Filmen «The Crown» viser hvordan Elizabeth II lot dronningrollen ødelegge «seg selv». Alle må velge: bedre i rollen eller mer seg selv.

­Et stykke på vei gir det mening å hevde at en leder må være seg selv. Å være leder betyr samtidig å inneha en rolle som ikke nødvendigvis passer med alle sider av ens personlighet.

Et sett forventninger, forutsetninger som tas for gitt, utgjør en rolle. Selv om mennesker er svært ulike, har de i lederrollen en god del til felles.

Ledere er ofte ikke klar over hvor annerledes de blir sett på av ansatte når de påtar seg en lederoppgave. Relasjonene til de andre endres, fordi en leder gis makt om en ønsker aldri så sterk å vise at en er demokratisk og vegrer seg for å bruke den makten en faktisk har.

Lederrollen må fylles

I lengden fungerer det ikke at en leder markerer avstand til den lederrollen en er satt inn i. Lederrollen må fylles. Det kan den enkelte leder gjøre på ulike måter. Men en kan ikke stikke av fra rollen og hevde en bare vil være seg selv.

Den som ser en leder, ser en person, men også en rolle. En rolle styrer et stykke på vei hvordan en leder opptrer. Slik sett er rollen til hjelp, men kan også oppleves som en tvangstrøye.

En sterk og definerende rolle er det å være statsminister. Når del 2 av filmserien «Makta» rulles ut på nyåret, handler det om hvordan Gro Harlem Brundtland Ap) fyller statsministerrollen.

I Makta er det hun som er stjerna. Mannfolka med Oddvar Nordli i spissen, som har makten i partiet fram til hun overtar, fremstilles for det meste som tullebukker. De må finne seg i slike roller når det er satirikerens blikk som fanger dem. 

Makta gir seg ikke ut for å gi en sann eller dekkende beskrivelse av ledelsen i Arbeiderpartiet på denne tiden. De må finne seg i å bli aktører i en harselas om politisk uforstand.

Om Gro Harlem Brundtland beholder sin stjernestatus like til mål, må vi vente i noen uker på å få vite.

Å være overhode for Det britiske samveldet er en uhyre sterk og definerende rolle. Netflix-serien The Crown gir et  innblikk i hvordan Elizabeth II har opptrådt i sin rolle som dronning.

Konge- og dronningrollen er skapt av århundrelange tradisjoner. Kongehuset er stuende fult av ihuga tradisjonsbærere og preges av et konservativt drag i den britiske kulturen.

Dronningen ble et stabiliserende element i en omskiftelig verden som bant sammen fortid med nåtid.

Elizabeth II gikk fullstendig opp i dronningrollen. Hun ble mer dronning enn mor og ektefelle. Den måten hun behandler sin sønn Charles på, er hårreisende. Hun ser det ikke selv, styrt som hun er av rollen som dronning og tradisjonsbærer for det store britiske samveldet.

Hun har trekk i sin personlighet som gjør det mulig å la seg oppsluke av den opphøyede, formelle og ufeilbarlige dronningrollen.

Født inn i kongefamilien

Oppdragelsen av de som må bære den tunge børen det er å bli født inn i kongefamilie, er en forberedelse til å mestre en rolle. Elizabeth II mestret det med glans.

Etter Dianas død vegrer hun seg for å forholde seg til tragedien, til Charles store fortvilelse.

For Elizabeth har Diana sviktet og trådt ut av kongefamilien. Hun er opptatt av å markere avstand. Men folkets sorg vil ingen enda ta. Til slutt gir hun opp og stiger inn i den rollen folket forventer hun skal spille – som nasjonens mor, som den fremste representant for det britiske folk i sorg.

Hun spiller også rollen som sørgende på en glimrende måte. Elizabeth mestrer alle roller, med unntak av rollen som god mor. I ettertankens øyeblikk sier hun at hun en gang forlot den kvinnen hun var for å ofre seg for det hun mener dronningrollen krever.

Da hun etter at Charles og Camilla i 30 år hadde hatt et forhold, godkjente at de kunne gifte seg, vurderte hun å tre tilbake og la Charles overta tronen. Det klarte hun ikke. Hun så ikke for seg et liv der hun ga slipp på den rollen som hadde definert hele hennes voksne liv.

Slik er det ofte med ledere som oppslukes av rollen de er i. De klarer ikke å tre ut av den.

Hos oss ser kronprins Haakon Magnus ut til å mestre kongerollen og kronprinsesse Mette Marit dronningrollen.

Shaman Durek Verrett

Prinsesse Märtha Louise fant seg aldri til rette i den håpløse prinsesserollen. Til sommeren skal hun gifte seg med Durek Verrett. Et visst innslag av kongelig pomp og prakt vil bryllupet få, men det er ingen rolle de to skal presses inn i.

Märtha Louise er opptatt av å være seg selv. Helt rolleløs er hun dog ikke. Hun er mor, hun har en konge som far og en dronning som mor. Hun slipper ikke unna.

Durek har gått inn i en shamanrolle som norsk offentlighet ikke forstår bæret av. Det gir i det minste mediene noe å skrive om og folk flest noe å ta avstand fra.

Noen roller går det an å tre ut av. Noen vil tre inn og andre ut av rollen som leder i 2024.

Det som gjelder for lederrollen, er at den krever helhjertet innsats. Å være leder innebærer å anstrenge seg for et fellesskap. Hvis en ikke orker det, bør en tre ut av lederrollen.

Noen bør muligens forsøke å være mer seg selv i 2024. De fleste har mer enn nok med å fylle de rollene en alt er i, med et bedre og sterkere innhold.

Roller er et gode, for de utsetter oss for krav og legger ansvar på oss – krav og ansvar de fleste av oss er i stand til å bære.