Sykehuskrisen i Nord-Norge vil føre til sammenbrudd i den såkalte foretaksmodellen som sykehusene styrer etter. Det er en varslet katastrofe helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) vil slite med å løse når Senterpartiet setter seg på bakbeina.

­Sykehusene i Nord Norge har et underskudd som nærmer seg én milliard kroner. De mangler rundt 1.000 stillinger, men de får hjulene til å gå rundt ved å leie inn svindyre vikarer for hundrevis av millioner.

Regjeringens politikk er at det skal være faste heltidsstillinger i offentlig sektor. I sykehusene i Nord-Norge er det mest å regne for en dårlig vits.

Helseminister Ingvild Kjerkol kan ikke sitte med hendene i fanget og se på at milliarder renner ut i Nord-Norges helsevesen. Helse Nord må, som andre regionale helseforetak, komme i balanse.

Hun ba i fjor om at det blir gjort endringer for å oppnå det. Den ballen måtte Helse Nord ta.

Først satte de i gang en omfattende høring om hva som var utfordringene. Ingen skulle kritisere Helse Nord for ikke å ha store og gode ører.

Så nedsatte de en håndfull arbeidsgrupper som skulle komme med forslag til endringer. Før jul skal styret i Helse Nord sende sitt forslag på høring. I vår skal de fatte vedtak.

Ifølge Helseforetaksloven er det Helse Nord som utøver eierskapet på vegne av staten og har fullmakt til å bestemme hvilke tjenester som skal utføres på de enkelte sykehusene. Dette koker ned til å avklare hvilke sykehus som skal ha akuttkirurgi som krever kontinuerlig døgnvakt, fødeklinikk, ta planlagte operasjoner og hvilke som skal gi enklere medisinsk behandling.

Kjerkol med foretaksmøte

Ingvild Kjerkol kan ifølge loven innkalle til et foretaksmøte der hun kan bestemme det hun vil. Stortinget skal egentlig holde fingrene av fatet. Det er hele poenget med organiseringen i fire regionale foretak.

En arbeidsgruppe la i går fram et forslag om å gjøre sykehuset i Lofoten til et distriktsmedisinsk senter, avvikle akuttberedskapen i Narvik og fødestuene i Brønnøysund og Storslett. Sykehuset i Harstad skal ha fødestue og utføre planlagt behandling for regionen.

Arbeidsgruppen mener de på denne måten legger til rette for «robuste og fleksible fagmiljøer».

Det har alt kommet heftige protester mot det som foreslås. Det duker for bråk som kommer å vare i alle fall til utpå høsten neste år.

Lege og tidligere stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo sa til Klassekampen lørdag at saken må til Stortinget. Det er ingen andre enn Stortinget som har autoritet til å fatte et så dramatisk vedtak om sykehusstrukturen i Nord Norge. Det har han rett i.

Det har alt gått politikk i saken. Frp har varslet at partiet vil fremme et forslag om at Ingvild Kjerkol stopper prosessen. Rødt mener det samme.

– En så stor endring må Stortinget få ta stilling til. Dette vil jeg kreve at behandles her, og ikke i en halv-åpen prosess i et styre, sier Olaug Bollestad (KrF) til NTB.

Enda verre for Ingvild Kjerkol er det at Sps parlamentariske leder Marit Arnstad reagerer sterkt på forslagene.

Hun sier til VG at Senterpartiet ikke vil være med på en sentralisering av sykehustilbudet i Nord-Norge. Det betyr at de vil opprettholde dagens akuttfunksjoner og fødetilbud i hele landsdelen. Hun betegner det som uklokt å legge ned sykehuset i Lofoten.

Vil ramme Ap

Det er umulig for Ingvild Kjerkol å stanse prosessen hun har satt i gang fordi det lanseres omstridte forslag fra en arbeidsgruppe. Prosessen vil måtte gå sin gang. Frustrasjonen vil bre seg, og det vil ramme Ap som alt står historisk svakt i Nord-Norge.

Høyre og Ap er de eneste partiene som forsvarer dagens foretaksmodell som har knaket i sammenføyningene i flere år.

Hurdalsplattformen inneholder flere formuleringer som bryter med loven om helseforetak.

Stortinget grep i sin tid inn med et pålegg til Helse Midt- Norge om å sørge for at fødetilbudet i Kristiansund ble opprettholdt. Det hjalp ikke. De får ikke tak i kvalifisert personell. Fagfolkene fikk rett. Politikere tok feil da de satte helseforetaksloven til side og instruerte helseforetaket.

Denne linjen fortsetter regjeringen i forslaget til statsbudsjett.

Her står det: 20 millioner kroner til økt beredskapsarbeid ved Kirkenes sykehus. Dette kommer i tillegg til 15 millioner kroner til intensivberedskap og 25 millioner kroner til samhandlingstiltak i Kristiansund. Midlene skal gå til å styrke det distriktsmedisinske senteret som skal erstatte Kristiansund sjukehus. 25 millioner kroner går til videreutvikling av spesialisthelsetjenester i Alta, for å gi eldre og kronisk syke et bedre tilbud.

Øremerkede midler

Etter loven er det de regionale helseforetakene som skal fordele en samlet bevilgning til førstelinjetjenesten innen det området de har ansvaret for. Regjeringen uthuler modellen for styring av sykehusene ved å øremerke midler til steder der det er, eller de vet at det kan bli bråk.

I Helse Midt-Norge er økonomien så skakkjørt på grunn av skandalen med Helseplattformen at de trenger ekstra midler. Og vil Oslo være i stand til å gi befolkningen de sykehustjenestene de har krav på, samtidig som de må klare å gå med overskudd for å få lagt ned Ullevål og bygget nytt Rikshospital på Gaustad?

Sykehus-Norge er delt i fire regioner med forsvinnende liten sentral koordinering. Kjerkol må holde foretaksmøte for å be de regionale foretakene vurdere saker og ting.

For et par uker siden ble det holdt foretaksmøte der det ble vedtatt at Helseplattformen blir overført til de regionale foretakets IT-avdeling. Det var 22 personer til stede digitalt og fysisk for å formulere noe alle kjente til på forhånd. Slik styres sykehus-Norge.

Ingvild Kjerkol trenger ikke forsøke seg på noe foretaksmøte om sykehusstrukturen i Nord- Norge. Den saken er det bare å sende direkte til Stortinget.

Ap og Sp får ta runder på kammerset for å finne en løsning. Det blir ikke enkelt, for denne saken vil bli mer fastlåst etter hvert som bråket stiger.

Sykehusstrukturen i Nord- Norge har stor betydning for hvilke lokalsamfunn som skal vokse og hvilke som vil svinne hen. Vi har en lov som sier at dette skal de ansiktsløse byråkratene, som Bent Høie kalte dem, avgjøre.

Men Stortinget praktiserer noe helt annet. Det har lagt de regionale foretakene, i alle fall det i nord, på sotteseng.