Det som driver fram utviklingen, er en sikkerhetstenkning som har fått egne bein å gå på. Politikerne må legge et bredere perspektiv til grunn. Skoler skal ikke stenges.

­Ifølge en del nordlendinger er landets hovedstad befolket av et stort antall puddinger som sutrer og klager over at det er for kaldt, for mye snø og for glatt. Når bussen ikke kommer eller toget blir saftig forsinket, drives de inn i fortvilelse og sinne som hos enkelt slår ut i eder og forbannelse mot myndighetene.

Snøen har skapt krise mange steder i landet. Ifølge Akershus fylkeskommune ville væromslaget søndag og natt til mandag føre til så farlige forhold at alle videregående skoler ble stengt, alle timeavtaler hos tannlegen avlyst og alle ansatte i fylkeskommunen pålagt hjemmekontor.

De fryktet for mye speilblank is på grunn av mildværet, og enda verre om det skulle fryse til. Så det var bare å holde hus inntil fylket ga beskjed om at det var trygt å gå ut igjen.

Byrådsleder i Oslo, Eirik Lae Solberg (H), ba folk om å la bilene stå og oppfordret dem som kan til å jobbe hjemmefra. Oslo tok sjansen på å holde skolene åpne. Det virker som om de er litt tøffere og modigere i hovedstaden enn i Bærum og andre av Oslos nabokommuner.

Mandag ble hovedveiene i Oslo fort greie å kjøre på. Det frøs ikke på. Kollektivtrafikken gikk fort som normalt igjen.

Eirik Lae Solberg trasker i Erna Solbergs fotefar ved å veilede befolkningen om hva den skal gjøre når ugreie værforhold oppstår.

Det fantes ingen grenser for hva Erna Solberg og daværende helse- og omsorgsminister Bent Høie kunne få seg til å si om hva folk burde foreta seg på hjemmeplan under koronapandemien.

Det var pressekonferanser ustanselig. Det var tydeligvis en vinnersak for Erna Solberg og Bent Høie å stå fram med nye koronaregler.

En krise kan bli tung å bære for den som sitter med det politiske ansvaret. Dette vet Jonas Gahr Støre alt om. Om en krise håndteres i samsvar med folks forventninger, kan den bli en vinnersak. Det vet Erna Solberg alt om.

Mediene elsker kriser. Det sprer frykt, og det gir flere klikk. De vil selvsagt ha politikerne på banen. Politikerne bør holde igjen.

Eirik Lae Solberg i Solbergs fotspor

Eirik Lae Solberg bør ikke gi råd om hva folk bør foreta seg om det blir vanskelige kjøreforhold. Det er Vegvesenets oppgave.

Om folk skal jobbe hjemme, får ansatte selv finne ut av, i samråd med sin arbeidsgiver. Vi kan ikke gå ut med paroler om hjemmekontor eller stenge normal aktivitet i samfunnet fordi det er glatte veier.

Når det fryser på, bør Eirik Lae Solberg la være å oppfordre folk til å skaffe seg brodder.

Huseierforbundet bør ikke oppfordre folk til å holde seg inne fordi de ikke kan garantere at alle huseiere har fått fjernet istappene som henger ned fra takene.

Helsemyndighetene bør ikke be alle over 65 år om å holde hus fordi det er større risiko for at de brekker hofta om de faller på glatten.

– Det er alvor når vi sier at folk skal holde seg unna veiene, uttalte Håkon Snortheim (H), fylkesråd for samferdsel i Akershus fylkeskommune, til Romerikes Blad. Når han forsøker å innføre kjøreforbud, tiltar han seg en myndighet han ikke har.

Etterdønninger etter koronaen

Denne måten å opptre på, er en etterdønning etter koronapandemien da politikere tok seg til rette. Folk godtok det, fordi det var så mye koronafrykt i befolkningen. De fleste bryr seg ikke om Snortheim. Vi setter derimot pris på at veimyndighetene uttaler seg om vanskelige kjøreforhold.

– Vi har sjelden hørt så tydelige signaler fra Vegvesenet. Det blir sannsynligvis såpeglatt. Vi velger derfor å holde våre ansatte og 28.000 elever hjemme på mandag, uttalte Hilde Kløvfjell, fylkesdirektør for Utdanning, til Utdanningsnytt.

Slikt kalles å ha faglig belegg for det en vedtar. Men Vegvesenet har aldri uttalt seg om skoler skal stenges eller at timen hos tannlegen skal droppes.

Det som driver fram utviklingen, er en sikkerhetstenkning som har fått egne bein å gå på. HMS-sjefens jobb er å bekymre seg for alt som kan gå galt og peke på mulige tiltak. Politikerne må legge et bredere perspektiv til grunn. Å stenge skoler, er et radikalt tiltak som kun kan forsvares i en krise ut av kontroll.

Vi kan ikke la ungdom være hjemme fra skolen fordi noen HMS-ansvarlige er redd for ulykker.

Flere steder i landet er det nødvendig å stenge skoler og andre virksomheter fordi veier stenges på grunn av store vannmengder, ras eller fare for ras.

Problemene på Østlandet har en politisk side.

Veiene blir såpeglatte fordi det knapt er noen som kjører med piggdekk lenger. De elektriske bussene får problemer i kulden, noen alt når det blir mer enn 10 kuldegrader. Vegvesenet har ikke kapasitet til å brøyte og strø når det kommer mye snø.

I Oslo bli snøen liggende fordi det tar mye tid å fjerne den. Før kunne de dumpe snøen i sjøen. Nå må den kjøres langt av gårde til et smelteanlegg for snø. Her er det trangt om plassen – og de kan holde det gående med snøsmelting til nærmere sommeren.

Dette er et resultat av politikernes miljø- og klimapolitikk. Det må vi leve med. Det er bare å si det som det er.

Heller ikke på dette området handler det bare om penger. Det handler om å ha nok folk til å sette inn når snøværet ingen ende vil ta. Vi er ennå ikke der at Vegvesenet deler ut snøploger til folk som har en SUV og som vil bli med på måkedugnad.