Opinionen krever at politikere fordømmer krig og forlanger fred. Det bryr ikke Benjamin Netanyahu og Vladimir Putin seg nevneverdig om. De har sin egen agenda.

­Mediene melder i dag at Frankrikes president, Emmanuel Macron, ikke bare ber om våpenhvile i Gaza, han krever det.

Han framsatte kravet i en telefonsamtale med Benjamin Netanyahu onsdag. Macron fikk ikke noe løfte fra Netanyahu om våpenhvile. Han fikk derimot noen takkens ord for at Frankrike hjelper til med å ivareta sikkerheten langs Israels grense mot Libanon.

Macron er ikke i posisjon til å kreve noe av Israel. Han kan ikke mer enn mene sterkt med sikte på at egen befolkning og verden for øvrig skal merke seg hans posisjon.

En hel verden med FN i spissen ber om våpenhvile i krigen mellom Israel og Hamas. Noen krever en  permanent våpenhvile. Andre mener en våpenhvile trengs for å få frigjort flere gisler og få gitt befolkningen humanitær hjelp.

Så lenge USA ikke krever en våpenhvile, blir det ingen våpenhvile. USA presser så pass hardt på for å få inn mer humanitær hjelp, at Netanyahu må sørge for det etter hvert. USA kan ikke godta at tusenvis av palestinere dør av sult og sykdommer.

Hamas skal knuses

Netanyahu sier det ikke blir slutt på krigen før Israel har nådd sine mål. Det bety at Hamas skal knuses og fratas makten over Gaza, alle militære installasjoner skal ødelegges og det skal ikke tillates at en militær infrastruktur bygges opp igjen.

USA og flere vestlige land godtar at Israel fortsetter krigen for å nå disse målene. Det er konsekvensene for sivilbefolkningen de krever at Israel i større grad tar hensyn til.

Israel forsvarer seg med at de gir beskjed til befolkningen om trygge soner. Problemet er at befolkningen ikke kan overleve på sikt når de i ukesvis må leve under umenneskelige forhold og stadig må forflytte seg.

Israel har solid støtte i eget land for å ta et endelig oppgjør med Hamas. Om 20.000, 30.000 eller 50.000 palestinere, de fleste barn og kvinner, mister livet, forhindrer ikke det. For Israel dreier det seg om å sikre egen eksistens. Her har de USA helhjertet på sin side.

Den sikkerheten de søker betyr at Hamas må knuses. Her har de ingen ting å gå på.

Både Israel og Hamas har avvist fredsplanen som Egypt la fram denne uka. Planen innebærer at gislene skal frigis, kamphandlingene opphøre og Hamas skal overlate maken til en «teknokratregjering» for både Gaza og Vestbredden.

Hamas har gjort det klart at de ikke er rede til å gi fra seg makten, og Israel framholder at de ennå ikke er ferdig med å knekke Hamas for godt.

Krigen fortsetter. Den kan vare langt utover i 2024. Faren for at krigen skal spre seg til store deler av Midtøsten er ikke over, men den er mindre enn for noen uker siden.

Om krigen vil føre til fred for Israel er tvilsomt. Det er for mange i Israel som ikke innser at fred betyr at de må støtte opprettelsen av en palestinsk stat som må få kontrollen over store deler av Vestbredden og Gaza.

Putins plan

En annen som sier han akter å føre krig i 2024 inntil målene er nådd, er Vladimir Putin. Han har i løpet av de siste månedene kommet på offensiven fordi Ukraina ikke har hatt framgang på slagmarken og Nato-land drøyer med militær og økonomisk støtte.

Fram til for få måneder siden snakket Jens Stoltenberg, Joe Biden og de andre Nato-lederne om at Ukraina skulle vinne krigen mot Russland og hele Ukraina skulle frigjøres. For få dager siden tok Volodymyr Zelenskyj ordet vinne i sin munn. Da advarte han mot at Russland ville vinne krigen om det drøyde med militær og økonomisk støtte fra Nato-landene.

De siste dagene har kilder i EU og USA meldt at det er milliarder på vei, men ikke nok til å dekke behovet på sikt. Det sitter langt inne for Nato-landene å melde at kassen er tom og at Ukraina ikke kan regne med mer støtte.

Hvor mye støtte Ukraina kan regne med å få fra Nato-landene i 2024, er det ingen som vet.

Den usikkerheten som er skapt, har Russland fordel av. Putin har styrket sin forhandlingsposisjon. Han sa for kort tid siden at Russland er rede til forhandlinger.

Det er spill for galleriet. Mest sannsynlig ser ikke Putin seg tjent med forhandlinger nå. Om støtten fra Nato-landene trappes ned, kan en seier være innen rekkevidde. Da ender Ukraina opp som et lydrike under Russland på linje med Belarus.

På kammerset i Nato snakkes det om at Russland må få beholde de delene av Ukraina som de har okkupert, mot at Nato garanterer rest-Ukrainas sikkerhet. Det er Putin neppe interessert i slik stillingen er nå.

Krig og uro har preget 2023. Det meste tyder på at 2024 fortsetter i samme spor.