NHO som sugerør og strateg

Sylvi Listhaug har rett i at NHO er blitt mer politisk korrekt. Men det er ikke noe nytt at NHO klager og presser politikerne til å ta hensyn til bedriftene og utnytter støttemuligheter maksimalt. NHO er og blir en interesseorganisasjon for landets kapitaleiere.

­Sylvi Listhaug sier til Aftenposten at NHO har tatt flere steg til venstre og er blitt oppslukt av et jag etter grønne subsidier. Det er det grønne skiftet Listhaug har satt i halsen. Hun kritiserer myndighetenes støtte til batterifabrikker, fangst og lagring av CO2 og elektrifisering av sokkelen.

Hun påstår NHO har glemt markedet og advarer mot en subsidiefest som kan føre til store tap for det offentlige.

Listhaug er ikke en ensom svale i sin kritikk av myndighetene støtte til grønn industri. Tradisjonelle markedsliberalister og en flokk skriveføre økonomer hører også til blant dem som mener myndighetenes oppgave skal være å holde skatter og avgifter lave, og gi like rammevilkår for all verdiskaping slik at markedet kan tiltrekke seg kapital og arbeidskraft der mulighetene for lønnsom drift er størst.

Denne prinsipielle liberalismen er fortidens modell. Myndighetene i de fleste EU-land har forlatt en tenkning der statens rolle begrenser seg til å legge til rette for gode rammebetingelser. Det grønne skiftet går for sakte om ikke myndighetene bidrar med støtte. Størrelsen og hvilken type støtte det er snakk om, varierer.

Støtte i USA

Til og med USA har forlatt gårsdagens ”fingrene fra fatet”-holdning. Bedrifter som satser grønt gis betydelige skattelettelser. Selskapet Freyr har funnet ut at det er mer lønnsomt å bygge den planlagte batterifabrikken i USA enn i Norge.

Frp plasserer seg på sidelinjen i debatten om myndighetens bidrag til å fremme det grønne skiftet. I det store og hele er Erna Solberg og Jonas Gahr Støre på samme lag. Det blir neppe en stor omlegging av næringslivspolitikken om de borgerlige vinner valget neste år. Det er Frp som må tilpasse seg.

At Norge bruker noen milliarder av oljeformuen til subsidier eller risikoavlastning knyttet til batterier, fangst og lagring av CO2, er ikke oppsiktsvekkende. Når vi tjener så enormt på olje og gass, bør vi bruke en del milliarder på tiltak som kan få utslippene ned.

På NHOs årskonferanse sa Jonas Gahr Støre at det ikke er mulig å nå klimamålene uten fangst og lagring av CO2. Listhaug får surre med sitt, mener Støre. Om han ikke sier det, er det det han mener.

NHO faller ikke av stolen av at Listhaug kritiserer dem for å være venstrevridd. Hun snakker til eget klimaskeptiske publikum.

40 prosent kvinner

Når NHO støtter regjeringens krav om 40 prosent kvinnelige styremedlemmer i bedriftsstyrene, rister en del bedriftsledere oppgitt på hodet. Andre mener det er nødvendig at NHO følger med i tiden. Strategien er å opptre politisk korrekt fordi de da regner med å stå sterkere når de fremmer krav som er viktig for næringslivet.

Derfor opptrer NHO sammen med LO der de har felles interesser. Det betyr ikke at NHO er blitt mer venstrevridd. Det handler om å gi og ta for å samle seg om de krav som skal fremmes.  Er NHO og LO enige, veier det tungt for regjeringen.

Klassekampen skriver i dag at mange av NHO-direktørene aldri har jobbet i næringslivet. De har bakgrunn fra politikken. I LO er det bortimot utenkelig å ikke rekruttere til toppen fra egne rekker.

Frp, Rødt og SV er ikke representert i direktørskjiktet i NHO. Forklaringen kan være at toppolitikere fra disse partiene ikke er interessert og at NHO ikke vil rekruttere fra ytterfløyene. Det sterke innslaget av politikere i ledelsen, er i alle fall et tegn på at politisk påvirkning er viktig for NHO.

Dette er også dagens NHOs årskonferanse et uttrykk for. Her setter hvert år NHO aktuelle tema på dagsorden. Listhaug vil vel si at det handler om det de vil ha mer støtte til. Det spørs om hun ikke har et poeng.

Digitalt krafttak

KI er et at temaene på årets konferanse. Budskapet er at myndigheter, akademia og partene i arbeidslivet må stå sammen om å utnytte de nye mulighetene for verdiskaping. Hvor mange milliarder staten skal legge på bordet, sies det ikke noe om.

Kunstig intelligens er et område der staten ikke skal bidra på samme måte som når det gjelder å få ned klimautslippene. Å utnytte teknologiske skift er en oppgave næringslivet selv bør ta hånd om.

Norge har et spesielt ansvar for å bidra til grønn omstilling. NHOs administrerende direktør Ole Erik Almlid snakker om et digitalt krafttak. Det handler blant annet om å utnytte KI i det grønne skiftet.

Dette kan oppfattes som en posisjonering for økt offentlig støtte. Det er lov. NHOs oppgave er å ivareta bedriftens interesser.

Næringsminister Jan Christian Vestre har ikke noe imot at NHO kjører fram egne interesser alene eller sammen med LO. Han har vist at han kan si både ja og nei. Han har gitt støtte til batterifabrikker og gjort det klart at regjeringen er med på laget for å øke tempoet i det grønne skiftet.

Men han gir ikke ved dørene. NHO nådde ikke fram med kravet om strømstøtte til bedriftene. Her ble Vestres svar at bedriftene måtte forholde seg til markedet og inngå langsiktige kontrakter de kunne leve med.

Aksjekjøp, risikoavlastning og lån som kan konverteres til aksjer er imidlertid Vestre svak for om private investorer virkelig satser grønt.