Det er null tegn på at regjeringen akter å stanse leting etter olje eller planlegge nedbygging av oljeaktiviteten av hensyn til klima – forståelig nok.

­I forrige uke la Klimautvalget som ble satt ned av den borgerlige regjeringen, fram sin rapport. Der tar det til orde for en strategi for sluttfasen av petroleumsvirksomheten, stans i nye letetillatelser, at lave energipriser ikke lenger skal være et mål for energipolitikken og at utslippene må kuttes drastisk innen landbruket.

Dette må til om Norge skal bli et nullutslippssamfunn innen 2050.

Rapporten skal på høring. Der vil det være noen som er for og like mange imot. Lite tyder på at utvalgets anbefalinger vil få nevneverdig gjennomslag. Grunnen er at utvalget anbefaler noe annet enn regjeringens politikk.

Når det gjelder olje, vil regjeringen utvikle næringen, ikke avvikle den. Det står svart på hvitt i Hurdalserklæringen.

Regjeringen akter ikke å lage en plan for nedtrapping av olje- og gass-virksomheten slik utvalget foreslår. Regjeringens syn er at dette er noe markedet får ta seg av.

Gass også etter 2050

Etterspørselen etter olje og gass vil være høy, i alle fall til 2030. Deretter vil den synke som følge av at store mengder grønn energi kommer på markedet. Men olje og gass vil inngå i energimiksen også etter 2050. Det mener i alle fall ekspertene.

Mye kan skje i en verden preget av uro og økende konflikter, men at verden skal klare seg uten fossil energi, er mest for en drøm å regne.

Det største øret mot markedet er det Equinor som har. De hører og forholder seg til at etterspørselen etter olje og gass vil gå ned, men de har ikke nedbygging av aktivitet på agendaen sin.

På agendaen står det investeringer i grønn energi. De akter å være en stor energileverandør også i lavutslippssamfunnet som vi etter hvert stiger inn i.

Det er både partier, interesseorganisasjoner og enkeltpersoner som mener regjeringen bør planlegge for nedbygging av oljeaktiviteten. De taler for døve ører. Det vil ikke Ap og Høyre. Da skjer det ikke.

I sin nye bok tar Hadia Tajik (Ap) til orde for en ny oljepolitikk. Hun er bekymret for feilinvesteringer når vi vet at etterspørselen etter fossil energi vil gå ned. Dette bør kokes ned til en diskusjon om tiden er kommet for endringer i skatteregimet for oljesektoren. Det er ikke gitt at staten skal dekke en like stor andel av letekostnadene som i dag.

Det er heller ingen grunn til å gi oljenæringen skattemessige særfordeler slik det skjedde under koronapandemien.

Olje og gass er det mest lønnsomme vi holder på med. Det er forståelig at en regjering ikke vil strupe pengestrømmen fra olje og gass. De erkjenner at det vil skje, men først når markedet bestemmer det.  

Nok kraft til Melkøya?

Det er heller ingen grunn til at vi skal prioritere elektrifisering av oljeaktiviteten så lenge det er knapphet på energi.

Regjeringen har besluttet å bygge ny kabel i Finnmark og åpne for flere større vindmølleparker. Det er begrunnet med at Finnmark trenger mer kraft og at Melkøya skal elektrifiseres. Om det ikke blir nok kraft til begge deler, er det landsdelens behov som må prioriteres.

Melkøya skal elektrifiseres for at vi skal nå klimamålene for 2030. Det bør ikke skje på bekostning av Finnmarks behov for kraft.

Regjeringer i en rekke land møter for tiden betydelig motstand i befolkningen på veien mot lavutslippssamfunnet.

Britenes statsminister Rishi Sunak gjorde det i september klart at målene i klimapolitikken må tilpasses befolkningens situasjon. I en periode der folk sliter med å få endene til å møtes, er det ikke god politikk å holde fast på klimatiltak som vil øke utgiftene, mener han.

EU er en pådriver for det grønne skiftet. Nå har Frankrikes president, Emmanuel Macron, og Belgias statsminister Alexander De Croo bedt EU om en pause for nye direktiver for å drive fram det grønne skiftet.

I Italia kjemper regjeringen innbitt for å få stanset grønne EU-pålegg med henvisning til at bedriftene ikke vil tåle de økte kostnadene.

Til sommeren er det valg på nytt EU-parlament. Resultatet kan bli et parlament som vil slå av på tempoet mot lavutslippssamfunnet.

Andreas Bjelland Eriksens tro 

Norge kommer ikke til å bli det eneste landet som ikke når sine klimamål. Det vil ikke regjeringen snakke høyt om. For den nye klimaministeren, Andreas Bjelland Eriksen, gjelder det å stå fram med like sterk tro på at det er mulig som forgjengeren Espen Barth Eide, og Jonas Gahr Støre. Han har imidlertid sagt til Klassekampen at regjeringen vil bruke kontroversielle kvotekjøp «dersom det er nødvendig for å nå klimamålene».

Med det har han sagt ganske ofte. Det er slik det kommer til å bli.

Vi utsetter hele tiden tiltak for å få ned utslippene fordi det rammer næringslivet og grupper av befolkningen for hardt. Det kommer ikke til å endre seg fram mot 2050, men klimautslippene vil gå ned fordi grønn energi etter hvert vil ta over. Vi beveger oss i riktig retning. Det er forståelig at det ikke går fortere i EU-land som sliter med store økonomiske problemer.

De som roper høyt om at det går for sakte med sikte på å nå klimamålet i Norge, har rett. Det skyldes blant annet at vi produserer så store mengder olje og gass, riktignok med mindre utslipp enn andre land.

Det må vi nesten gjøre. Tyskland ber oss produsere gass for hva remmer og tøy kan holde.