Mens regjeringen begynner å få opp tempoet i utbygging av fornybar energi, står Frp i økende grad fram som landets største bremsekloss. Neste skritt bør være å få det offentlige inn på eiersiden i nye vindkraftprosjekter.

Regjeringen har fått mye pepper for beslutningen om å elektrifisere Melkøya og få fart på utbyggingen av vindkraft i Finnmark.

Sylvi Listhaug (Frp) har servert den saftigste kritikken. Frp er negative til det meste når det gjelder å bygge ut energi for å dekke framtidens energibehov. De mener at regjeringen kaster penger ut av vinduet på sin havvindsatsing. Vindkraft har de ikke sans for. Om ideen om at det offentlige bør investere i vindkraftutbygging får støtte, vil det gi dem pustebesvær.

Frp spiller på frykt for økte priser på strøm dersom Melkøya skal elektrifiseres. Det er det selvsagt en fare for, om elektrifiseringen gjennomføres uten at det blir bygget ut nok kraft til å dekke befolkningen og industriens behov. Regjeringens opplegg er at Melkøya ikke skal elektrifiseres før Finnmark har skaffet seg den energien regionen trenger.

Finnmark trenger mer kraft. Ingen kan garantere at prisene på energi skal være lavere i Finnmark enn andre steder i landet.

Vi må regne med at prisen på energi vil forbli høy, kanskje høyere, i alle fall dersom vi ikke bygger ut vindkraft. I Norge er vi så søkkrike at vi kan gi strømstøtte til folk flest i årevis framover.

I vår fikk Frp et enstemmig storting med på å be regjeringen utrede karbonfangst og lagring som alternativ til elektrifisering. Nå samler opposisjonen seg, med unntak av Høyre, om kritikk av regjeringen for ikke å ha gjort det Stortinget ba om.

Frp og Venstre mener det er så ille at de vil ha ta saken opp i Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Rødt kaller i Klassekampen regjeringens oppfølging av Stortingets vedtak for et «makkverk».

Nikolai Astrup (H) konstaterer at regjeringen, basert på Oljedirektoratets vurdering, mener at fangst og lagring ville blitt dyrere og ta lengre tid.

«Tid og penger» har vært avgjørende for regjeringen. Jonas Gahr Støre har svart på kritikken ved å vise til at det haster med å skaffe Finnmark mer energi, ikke bare på grunn av Melkøya. Det står om Finnmarks framtid, mener regjeringen.

Når regjeringen fatter en kontroversiell beslutning noen uker før kommune- og fylkestingsvalget, viser det at de mener alvor med å øke tempoet i utbyggingen av grønn energi.

I Politisk kvarter på NRK i dag hevder næringslivstoppene Kjerstin Braathen i DNB, Hilde Merete Aasheim i Hydro og Svein Tore Holsether i Yara at det går for sakte med å bygge ut fornybar kraft og at regjeringen mangler en plan.

Det er en kritikk som bare delvis treffer. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) peker på at regjeringen vil øke tempo i utbyggingen av fornybar.

Det er flertallet på Stortinget som er problemet. Det får vi et eksempel på når det gjelder fornybar-utbyggingen i Finnmark.

Opposisjonen vil ha mer utredning. Den tror ikke på de beregninger og vurderinger som Equinor og Oljedirektoratet har gjort. Hvor lang tid det ville tatt å utrede fangst og lagring, er ikke godt å si. Og enda mer usikkert vil det være når lagringsalternativet kan stå ferdig.

Regjeringen viser handlekraft. De regner med at et flertall i Finnmark innser at vindkraft er i fylkets egen interesse og vil godkjenne utbygging.

Kjerstin Braathen minner om at det kan bli vanskeligere å skaffe investorer fordi regjeringen skapte usikkerhet om rammebetingelsene da de økte skattene på vindkraft i fjor. Det er på tide at Braathen og andre legger dette bak seg. Å investere i fornybar energi, er og blir lønnsomt.

Det er mulig det offentlige må stille opp med kapital for å få fart på utbyggingen av vindkraft dersom kommuner vegrer seg. Det er en viss folkelig motstand mot at utenlandske investorer skal hente ut store overskudd ved at kommunen stille «egen natur» til disposisjon for energi som føres ut av kommunen.

I et innlegg i Dagens Næringsliv hevder Olav Hallset, daglig leder i Kraftfylka, at det vil bli lettere å få kommuner til å si ja til utbygging av vindkraft om kommuner og fylker kan bli storeiere slik de er det innen vannkraft.

Fylker og kommuner har neppe kapital til å satse stort. Det har staten. Regjeringen bør vurdere å stille milliarder til disposisjon i et fond som kan gi lån til kommuner som vil investere i fornybar kraft. Vindkraft er det lite risiko knyttet til.

Det mest tvilsomme regjeringen holder på med, når det gjelder fornybar energi, er satsingen på batteriproduksjon. Det er ikke gitt at vil blir konkurransedyktige. Risikoen for å tape de milliardene vi stiller til disposisjon, er stor.

Det er bedre å bruke milliarder på å sikre et dominerende offentlige eierskap i nye vindkraftprosjekter.