Det er ikke noe å si på at EU slår i bordet med krav om at noen av de 383 milliardene Norge håver inn i krigsprofitt som følge av de skyhøye gassprisene, skal komme andre til gode enn velfødde nordmenn.
Oljefondet utgjør for tiden rundt 15.000 milliarder kroner. Det er på grensen til pinlig, noen vil si uansvarlig, at søkkrike Norge blir enda rikere mens fattigdommen øker i de fleste EU-land, blant annet som følge av de må kjøpe dyr gass fra Norge.
Men slik fungerer markedet. Den som har noe å selge som det er knapphet på når etterspørselen er stor, kan håve inn penger i bøtter og spann. Rike Norge er blitt enda rikere på salg av gass til skyhøye priser som følge av krigen i Ukraina.
Fra 2015 har Norge hvert år i gjennomsnitt solgt gass for 205 milliarder kroner. I 2022 dro vi inn 1.490 milliarder.
Ida Gaasland og Eirik Hjalte har i en masteroppgave, og under kyndig veiledning på Norges Handelshøyskole, beregnet krigsprofitten på salg av gass dette året til 383 milliarder kroner. Ingen har protestert på deres beregninger.
Med jevne mellomrom må Norge tåle negativ omtale i utenlandske medier for at vi tjener uforskammet mye på krigen i Ukraina. Men EU kan ikke annet enn å godta at det er markedet som styrer prisen på olje og gass. Det eneste EU kan kreve, er at Norge betaler mer for å få nyte godt av EØS-avtalen.
I dag bidra Norge med 1,25 milliarder euro i støtte til svake EU-land. Bidraget fra hver enkelt giverstat er avhengig av statens bruttonasjonalprodukt (BNP).
Dette er et latterlig lavt beløp om en ser det i forhold til alle milliardene Norge har hentet inn fra europeiske borgere gjennom de skyhøye energiprisene de siste to årene. EU bør kunne kreve betydelig mer.
Globale klimautslipp
I de kommende internasjonale forhandlingene om å få ned klimautslippene vil det bli et økt press på rike land for å bidra mer med å finansiere klimatiltak i fattige land. Dette er et rettmessig krav. Det er bare for regjeringen å bla opp nå, framfor å bli pisket til det.
Norge bør vise vei. For å begrense globale klimautslipp er det langt mer effektivt at Norge finansierer klimatiltak i andre land enn at vi starter en prosess for å bygge ned egen produksjon av olje og gass.
Det kan markedet ta seg av. Men markedet kan ikke ta seg av tiltak for å få ned klimautslipp i fattige land.
Vi bør allerede neste år bruke mer av Oljefondet i EU og til klimatiltak i fattige land. Når det gjelder bruk av Oljefondet innenlands, bør vi gå motsatt vei.
I statsbudsjettet for neste år økes oljepengebruken til 409 milliarder kroner. Det er omlag en femtedel av det samlede budsjettet. Det utgjør 2,7 prosent av fondets verdi, altså 0,3 prosent lavere enn det handlingsregelen foreskriver. Slik sett har regjeringen sitt på det tørre. De rødgrønne og borgerlige bruker omtrent like mye.
Nicolai Tangen vekker oppsikt
Under Arendalsuka i august vakte sjefen for fondet, Nicolai Tangen, en viss oppsikt ved å peke på at fondet kan halveres om negative trekk i verdensmarkedene forsterker seg. Om dette blir tilfellet, kan vi måtte kutte i statsbudsjettet med over 150 milliarder kroner for å holde oss innenfor handlingsregelen.
Oljefondet tapte 374 milliarder kroner i årets tredje kvartal. Avkastningen første halvår var på 10 prosent. Det betyr at det også i år blir mer penger i bingen.
Denne uka advarte professorene Steinar Holden og Knut Anton Mork mot veksten i dagens oljepengebruk. Mork frykter at fondet kan tømmes i løpet av noen tiår med dagens handlingsregel. Holden vil ha en regel om at det er inntekter fra rentepapirer og utbytte fra aksjeselskapene som fondet eier som kan brukes hvert år. Han argumenterer med at en slik kontantstrøm er mer stabil enn en prosentandel av hele fondet.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sier det ikke er aktuelt å gjør endringer i handlingsregelen nå. At regjeringen vil legge opp til endringer i handlingsregelen som betyr mindre bruk av oljepenger i budsjettet for valgåret 2025, er lite sannsynlig.
Om Høyre skulle lykkes med å danne regjering med Frp i 2025, må de stå tidlig opp om morran hver eneste dag for å passe på at Frp ikke bryter seg inn i Oljefondet
Henrik Asheim og Tina Bru vil stramme inn
Aftenposten kan fortelle at Høyres to nestledere, Henrik Asheim og Tina Bru, vil ha strengere regler for hvordan oljeformuen skal fases inn i økonomien.
– Vi vil stramme til, og gjøre det tydeligere at handlingsrommet skal gå til investeringer og ikke til stadig økende løpende utgifter til velferd, sier Asheim.
Om vi vil merke spor av en slik tenkning i Høyres alternative budsjett for 2024, gjenstår å se.
Slike røster hørte vi fra Høyre før de dannet regjering med Frp for ti år siden. Men vi så ikke spor av det i statsbudsjettene som Erna Solbergs regjering la fram. Oljepengebruken økte jevnt og trutt hvert eneste år.
Om Høyre skulle lykkes med å danne regjering med Frp i 2025, må de stå tidlig opp om morran hver eneste dag for å passe på at Frp ikke bryter seg inn i Oljefondet.