Kontrollkomiteen tråkker feil om de tror demokratiet styrkes med flere og strengere regler og at alle som surrer med habilitet må få sparken.

­Det kom ikke fram mye nytt i Stortingets kontrollhøring i går.  Det var ikke å vente. Komiteen har alt fått 1000 sider med svar på de spørsmålene de har stilt.

I NRKs Debatten i går kveld handlet det mye om hvilket inntrykk de som var inne til høring, etterlot seg. Det avhenger av øynene som ser. Slik ønsker ikke kontrollkomiteen at det skal være. De forsøker å skape et inntrykk av at de opptrer som objektive kontrollører, ikke som politikere som skal tenke på hva som tjener eget parti.

Dagen i går ble definitivt ingen god dag for Jonas Gahr Støre. Det han sier er for så vidt greit nok – og fornuftig nok. Han er klar på statsrådene sitt ansvar for å vokte om egen habilitet. Statsministerens kontor skal ikke være barnepike for statsråder. Å opptre aktsomt, sikre seg og  tenke seg godt om hører med til det å være statsråd.

Noe forbud mot å eie aksjer for politikere, vil Støre ikke ha. Garantert heller ikke Erna Solberg.

Støre har skjerpet inn råd og regler i den såkalte håndboken som nye statsråder for utdelt når de tiltrer. Et lite kurs i årvåkenhet hører også med.

Kontrollkomiteen vil før jul ha samlet seg om kritikk av statsrådene som har surret med sin habilitet. Sannsynligvis vil deres kritikk i det store og hele samsvare med den selvkritikken statsrådene alt har tatt.

Det knytter seg en viss spenning til hva komitemedlemmene vil mene om Erna Solberg. Her ligger det an til en versjon med mild og en med hard kritikk. Rødt og MDG vil drive fram den harde varianten. Det vil være oppsiktsvekkende om Høyre og Ap bli enige om hva de skal mene om Erna Solberg og Sindre Finnes.

Strengere enn Støre

Dette er blitt en så omfattende sak at komiteen neppe vil nøye seg med vurderinger og meninger om fem statsråder og en tidligere statsminister. Det ligger i politikkens vesen for tiden å slå i bordet med strengere regler, mer kontroll og hyppigere rapportering når kritikkverdige forhold avdekkes. Komiteen vil sannsynligvis gå lenger enn Støre alt har gjort ved revisjonen av håndboka.

Om det ender med at Stortinget slutter seg til det kontrollkomiteen anbefaler, gjenstår å se. Det er så mange politikere i Høyre som har aksjer, at de vil vegre seg for å stenge døra for politiske toppverv for små eller større investorer.

Når gårsdagen ikke ble Støres dag, skyldes det kritikken han fikk, dirkete eller indirekte, fra de tre statsrådene som måtte trekke seg.

Den klarhet Støre snakker om, har ikke Ola Borten Moe, Anniken Huitfeldt og Anette Trettebergstuen sett mye til. De har alle tolket reglene feil. De forholder seg til at de har ansvar og unnskylder seg ikke med at de ikke har visst eller misforstått.

Ola Borten Moe ønsket å fortsette som statsråd og sier han er sikker på at han ikke har gjort noe ulovlig. Han er i tvil om han har vært inhabil, blant annet fordi habilitet er avhengig av verdien på aksjeposten.

Jonas Gahr Støre har ikke dekning for å påstå at Anette Trettebergstuen ble advart mot å bryte habilitetsreglene. Hun har misforstått reglene og opptrådt i god tro. Hun erkjenner i ettertid at hun var inhabil og har tatt konsekvensen av det.

Uklart, sier Anniken Huitfeldt

Anniken Huitfeldt mener at håndboken ikke var klar nok i hennes tilfelle og at den heller ikke er det i den nye, strengere utgaven.

Når tre statsråder mener reglene ikke har vært klare nok, er dette en kritikk som rammer Støre.

Saken får en tilleggsdimensjon innad i Ap. Det er Aps sterkeste kvinnekort, Anniken Huitfeldt og Anette Trettebergstuen, Støre har skjøvet ut på sidelinjen. For vel et år siden var det Hadia Tajik. Er det rart Ap har problemer?

Mediene med støtte fra politikere fra etablert den oppfatning at habilitetssakene er et problem for demokratiet. Så enkelt er det ikke. Det er ikke påvist at de seks toppolitikerne det handler om har hatt personlige fordel av habilitetsbruddene.

Vi har altså regler som våre beste politikere tolker feil og følgelig ikke kan være statsråder. Det undrer nok også velgerne seg over. Erna Solberg og Anniken Huitfeldt, som har lengst fartstid, har velgernes tillit i bøtter og spann. Velgerne tror ikke de har forsøkt å lure til seg penger gjennom sine ektefellers aksjehandel.

Mediene intense innsats for å få politikere som har gjort feil til å trekke seg, har folk flest mindre sans for. Men selvsagt mener flertallet av dem som ikke stemmer Høyre, at Erna Solberg ikke bør bli statsminister igjen.

Uavhengig og upartisk 

Mannen ville som kjent flytte fra nissen, men nissen ble med på lasset. Slik er det med habilitet også. Det er den enkelte som må avklare sin habilitet. Det skal en del til før en blir inhabil juridisk sett. Men mediene og politikerne tolker i praksis habilitet på en annen måte. Selv Støre snakker om å opptre slik at det ikke kan stilles spørsmål om deres uavhengighet og upartiskhet.

Det skal ikke mye til før mediene sår tvil om en politikers uavhengighet og upartiskhet. Da har en det gående, gjerne i ukevis. Dette vet Støre alt om.

Mediene elsker personrettet politikk. Det finnes alltid en jurist som kan synes så pass om en feil en politikere har begått, at det blir nok til et oppslag. Om de ikke finner det, kan Eva Joly kontaktes. Hun leverer varene hver gang.

Det er slik det har blitt. Fillesaker ender opp som store prinsipielle spørsmål. Det er gram og millimeter som gjelder.

Det tok fullstendig av da Øystein Olsen ville taue Nicolai Tangen inn som sjef for Oljefondet. Sjelden viste mediene en så grenseløs evne til å forfølge sitt enøyde perspektiv. Dagens Næringsliv drev det så langt at de publiserte en artikkel hvor det ble stilt spørsmål med om Tangen kunne oppholde seg som gjest i Norges Bank før alle sikkerhetsforanstaltningene var på plass.