Vi oppnår ikke mer demokrati og tillit ved å sy flere regler og rapporter rundt politikerne. Jobben deres er å la seg påvirke – og påvirke slik de selv mener er best.

­Nå ropes det så høyt om flere klare regler for å redde demokrati og sikre tillit, at det er nødvendig å stoppe opp, roe ned og besinne seg på hvilke prinsipper demokratiet bygger på.

Skal det lages krystallklare regler om habilitet, må det utarbeides et definisjonsvedlegg som blir langt som et uår. Dagens lov tar ikke sikte på å definere alle situasjoner hvor inhabilitet kan tenkes å oppstå. Å sørge for at en er habil, er den enkeltes beslutningstagers ansvar.

Alle som fatter beslutninger, skal kunne stå fram og si at relasjoner til egen familie eller nære venner ikke har påvirket beslutningen. Om en er i tvil, skal en sørge for å få sin habilitet vurdert.

Det er umulig å unngå at det stilles spørsmål for eksempel ved en statsråds habilitet. Er det noe mediene og opposisjonen vil gripe fatt i, er det statsråders mulige inhabilitet.

Mediene elsker habilitetssaker, fordi nettverk og forbindelser er godt stoff. Og opposisjonen lar ikke en sjanse til å svekke en statsråd gå fra seg.

Bare spør Jonas Gahr Støre som i månedsvis i 2012 måtte leve med påstanden om at han var inhabil i forhold til rederen Felix Tschudi som ville investere i Kirkenes. Støre holdt fast på at han kjente Tschudi godt, men at han ikke var en nær venn han var inhabil i forhold til.

Nå er denne normale aktiviteten som opposisjonen og mediene bedriver, blitt et problem for demokratiet. Dette må vi leve med.

Ikke en gang de mest lovkyndige klarer å unngå at det stilles spørsmål ved ens habilitet. Vi har gående en diskusjon om Økokrim er inhabile når de skal avgjøre om Sindre Finnes skal etterforskes, fordi lederen for Økokrim, Pål Lønseth, har erklært seg inhabil når det gjelder å ta stilling til etterforskning av Anniken Huitfeldt (Ap), mens han har besluttet å etterforske Ola Borten Moe (Sp).

Når sjefen er inhabil i en sak, blir normalt hele den underliggende etaten inhabil. Det skjedde ikke i Huitfeldts tilfelle.

Lørdag tok tidligere direktør for Domstolsadministrasjonen, Tor Landbach, til orde for at riksadvokat Tor Maurud også bør stille seg på sidelinjen i habilitetssakene fordi Mauruds kone, Hanne Bjurstrøm, satt sammen med Anniken Huitfeldt i regjeringen.

Kona til Maurud 

Det er 12 år siden, sier Maurud og viser til at kona og Huitfeldt ikke har en personlig relasjon. Så han er habil.

Denne saken dør hen. Hadde det vært en statsråd som ble påstått å være inhabil, hadde mediene kastet seg over saken og opposisjonen hadde hengt seg på, ved å si at dette kunne bli en sak for Stortingets kontrollkomité.

Når det gjelder habilitet knyttet til aksjer, kan en komme et stykke på vei med å skjerpe reglene.

I Klassekampen i dag leser vi at SV vil ha forbud mot at statsråder, statssekretærer og personlige rådgivere får handle med aksjer så lenge de er i posisjon. Det er flere partier som vil hoppe på den løsningen for å vise velgeren at de tar saken på alvor.

Men habilitet knyttet til aksjer er det vanskelig å få full klarhet rundt. Dersom en statsråd eier aksjer i Hydro for eksempel, blir en inhabil om regjeringen fatter et vedtak til fordel for Hydro, vel å merke dersom vi snakker om verdier av en viss størrelse.

Barn og habilitet

I tillegg kan habilitet dukke opp når det gjelder ektefeller, barn, søsken, foreldres og venners aksjeposter. Det kan bli mye å holde styr på for en minister som vil holde sin sti ren og unngå at noen stiller spørsmål ved ens habilitet.

Det ender fort med at et parti som Høyre, der vi regner med at interessen for å eie aksjer er av en viss størrelse, må ansette en habilitetskontrollør som hjelper statsråder med å holde oversikt over slekt og venner som eier aksjer.

Når SV først er i gang med å lage nye regler og registre, henter de også fram sitt gamle forslag om et lobbyregister, ett for Stortinget og ett for hvert departement. Her skal alle som møter forvaltningen og politikere, registrere seg.

I tillegg vil de opprette et register over hvem tidligere kommunikasjonsrådgivere har hatt som kunder.

Lobbyregistre kan selvsagt være kjekt å ha, men det blir neppe noe mer enn det. Informasjonen kan ikke brukes til noe. Men mediene kan selvsagt finne noe av interesse.

Hvis SV tenker at et lobbyregister skal bidra til å skjerpe politikernes forpliktelse på habilitetsreglene, er de på en blindvei.

Politikere er ikke nøytrale

Politikerne oppgave er å la seg påvirke. De kan lytte til alle som har interesse av et bestemt utfall i en sak. Politikerne skal ikke gå rundt og late som om de er nøytrale. Det er legitimt at politikere tar parti, bestemmer hva de vil støtte og hvem de vil alliere seg med.

Det er annerledes for en statsråd som skal fatte en beslutning på vegne av forvaltningen. Statsråder må følge saksbehandlingsregler og holde tungen rett i munnen når de vil påvirke for å oppnå et bestemt resultat.

Stortingspolitikere kan snakke og ha møte med hvem de vil om nær sagt hva det skal være, når som helst. Det kan ikke statsråder.

Det er riktignok mye en stortingspolitiker ikke har noe med og ikke skal ha innflytelse over. Likevel er det viktig å hegne om de folkevalgtes rett til å uttale seg på vegne av velgerne og ikke stenge de inne med detaljerte regler og kompliserte rapporter.