Ved å øke bruken av oljefondet til 2,7 prosent kan regjeringen ha truffet planken. Utfordringen er å få SV, som insisterer på at kjøpekraften må økes, til å innse faren for økt rente.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum sier som finansministere må si: Regjeringen legger fram et ansvarlig budsjett. I år som i fjor.

At noen mener det brukes for mye oljepenger og andre klager høylytt over at bevilgningene er for lave, er gjerne et tegn på at regjeringen opptrer ansvarlig. De må balansere ulike hensyn mot hverandre.

Flere eksperter sa i går til NRK at Norges Bank vil svare med å øke renten enda mer om regjeringen utnytter handlingsregelen maksimalt og henter 3 prosent av fondet inn i budsjettet. Den fristelsen har regjeringen stått imot.

Med det budsjettet regjeringen legger fram, kan det godt være Norges Bank gjør som de har planer om, øker renten med 0,25 prosent i desember.

Men statsbudsjettet er bare et av elementene Norges Bank vurderer når renten fastsettes. Prisveksten er det viktigste. Den bør bli lavere både i oktober og november.

Regjeringen regner med at prisveksten stopper på 6 prosent i år, og at den faller til under fire prosent neste år.  

Norges Bank fastsetter ikke renten ved å se hen til at både LO og SV mener renten er for høy. Men de har nok merket seg at økonomer argumenterer for at jobben er gjort. Det trengs ikke flere rentehevninger.

Budsjettet bærer preg av at regjeringen ser lys i tunnelen, men det er et stykke fram før norsk økonomi er ute i lyset. Det er de som mener vi aldri kommer dit vi håper, fordi det er mørke skyver over den internasjonale utviklingen.

Kan øke i revidert

Derfor holder regjeringen igjen på pengebruken og lever med kritikk for at bevilgningene er for lave.

Går det som regjeringen håper, vil de kunne øke bevilgningene i revidert budsjett i mai.

Slik vil de kunne rette opp de utilsiktede virkninger som et budsjett kan skape.

Regjeringen legger opp til beskjedne skatteendringer. De som tjener mindre enn 800.000 kroner i året får noen hundre  kroner i lavere skatt. Formuesskatten økes ikke. Trygdeavgiften senkes med 0,1 posent. Personfradraget økes med 8650 kroner. Skatte- og avgiftslettelsene utgjør samlet 6 milliarder.

Den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften for inntekter over 750.000 blir behold også neste år, men innslagspunktet økes til 850.000. Etter hvert skal den avvikles.

Regjeringen kom i mål med lakseskatten i år. Neste år skal grunnrenteskatt på landbasert vindkraft innføres. Blir det som regjeringen vil, blir skatten på 35 prosent. Halvparten av skatteinntektene skal gå til kommunen hvor vindmøllene står. Det blir overgangsordninger over flere år som gjør at det tar tid før det blir vesentlige inntekter for staten.

Regjeringen abdiserer, sier Rotevatn.

Kritikken fra opposisjonen kan tyde på at regjeringen har truffet bra med balansen i budsjettet. Sveinung Rotevatn (V) mener regjeringen viser manglende evne til å holde igjen på den offentlige utgiftsveksten.

– Regjeringen abdiserer i kampen om inflasjonen, hevder Rotevatn.

Det er ikke noe i årets budsjett som burde  provosere næringslivet slik det var i fjor. Erna Solberg sier riktignok at «budsjettet er stramt for næringslivet og det vi skal leve av i framtiden».

Selvsagt er det det. Høyre etterlyser også manglende vilje til å moderne og effektivisere offentlig sektor.

SV krever at det gjøres endringer i budsjettet som bidrar til å øke folks kjøpekraft. Som vanlig mener de budsjettet ikke er godt nok for å få ned klimautslipp og få fart på det grønne skiftet.

SV vil ha tiltak for å få renten ned.

Det vil bli en krevende øvelse for Sp og Ap å få SV til å innse at det betyr et stramt budsjett. Regjeringen kan innføre strømstøtte, men ikke rentestøtte. Regjeringen kan heller ikke overta jobben til Norges Bank.

Men det er selvsagt rom for endringer i budsjettet. Det spørs om ikke landets rikeste må innstille seg på at SV vil sørge for at de må betale noen tusen mer i skatt. Det har de råd til.