Jonas Gahr Støre ble vinner av partilederdebatten i går kveld. Hans sterke forsvar for at regjeringen fører en politikk som er best for folk flest, vil flere velgere komme til å tro på de neste tre ukene.

­NTB har regnet ut gjennomsnittet av terningkastene etter gårsdagens partilederdebatt fra de mediene som gir terningkast. Det gir Jonas Gahr Støre 5, Rødts nye leder Marie Sneve Martinussen 4,5, Sylvi Listhaug (FrP) 4 og Erna Solberg 3,5.

Når Ap fortsatt gjør det dårlig på meningsmålingene, er det viktig både for partiet og Jonas Gahr Støre at han gjør det skarpt i de store debattene. Det er da noe partiet kan glede seg over.

Det er de som mener, også innad i Ap, at Støre er en del av problemet for partiet. Han har ikke den rette bakgrunnen og profilerer ikke partiet slik at de når fram til velgerne. Støre mangler appell, sies det.

Det er ikke lett å stå fram med denne typen kritikk når Støre vinner partilederdebatten. I gårdagens debatt skapte Støre inntrykk av at han har funnet formen som statsminister. Man kan gjerne mene at det er på tide etter to år, men det er nå en gang slik at det tar tid å vokse seg inn i roller som er så omfattende som å være statsminister.

Både Gro Harlem Brundtland, Jens Stoltenberg, Kjell Magne Bondevik og Erna Solberg fylte rollen bedre som statsminister etter hvert.

Slagsvold Vedum sliter i rollen

«Ja-mannen» Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sliter fortsatt i finansministerrollen. Men han gjør framgang.

De to siste årene har det vært ekstremt krevende å sitte med regjeringsansvaret. Den økonomiske krisen har bragt regjeringen i en forsvarsposisjon. Opposisjonen fyrer løs, og mediene henter stadig fram mennesker og organisasjoner som sliter eller er misfornøyde.

Regjeringen kan ikke svare med «slutt å klage» og peke på at den økonomiske krisen rammer oss i mindre grad enn den rammer befolkningen i andre land. De må lytte – og peke på at de bevilger stadig mer til dem som trenger det.

Støre er i ferd med å innta en mer offensiv holdning i sitt forsvar av regjeringens politikk. Før valget om to år regner han med å kunne si følgende: Regjeringens politikk viste seg å virke som den skulle. Vi har kommet oss gjennom den økonomiske krisen. Slik Jens Stoltenberg kunne si etter finanskrisen – og Erna Solberg etter pandemien.

Jonas Gahr Støre er blitt kritisert for unnfallenhet, manglende evne til å fatte tydelige beslutninger og å være uklar. Slik Støre framstår nå, vil karakteristikker som «vingle-Jonas» falle dødt til jorden. Støre er tydelig og forsvarer regjeringens politikk med overbevisning.

Høyre vinner ikke fram med å kritisere Gahr Støre som leder og politiker. De må gripe fatt i regjeringens politikk.

I det lange løp er det politikken som avgjør et partis oppslutning, ikke partilederen. Men i en situasjon der det er store bevegelser i velgermassen, kan partilederen ha betydning for velgeroppslutningen.

I Arbeiderpartiet er de fornøyd med at de har en partileder som vinner debatter. De har ikke så mye annet å glede seg over for tiden. På neste måling, som viser hvem velgerne foretrekker som statsminister, kan Støre komme like godt ut som Erna Solberg.

Tiden arbeider for Støre

Ledelsen i Ap har grunn til å håpe på at Støre i god valgkampform vil gi resultater. Tiden arbeider for ham. Det er sannsynlig at Ap før valget klarer å hente inn en del av velgerne som har satt seg på gjerdet.

Det blir krevende å sitte med regjeringsansvaret også de to neste årene. Debatten i går viste at partiene stort sett kjører i samme spor. Vi har mangel på mot og ideer som kan løse de store utfordringene vi står overfor.

Det politikerne snakker mest om, er flere folk og mer penger. Saken er at vi alt har mangel på arbeidskraft og at vi ikke kan pøse inn så mange milliarder fra Oljefondet som folk krever for minimum å opprettholde kjøpekraft og levestandard.

Nå er det valgkamp. Da handler det om å lansere nye tiltak, øke støtten til alle som sliter, lansere nye tiltak som koster og å gjøre mer av mye.

Regjeringen og Jonas Gahr Støre må være med på ferden. De må gi løfter og kan ikke innrømme at det er noe og noen som blir nedprioritert i praksis.

Vi kommer i valgkampen knapt til å høre noe om hva vi bør slutte med, trekke tilbake, hvor vi bør redusere bevilgningene til eller avvikle. Med ett stort unntak: Frp vil droppe milliarder til batterifabrikker, havvind og karbonfangst og lagring. De har for lengst gitt opp målet om å redusere klimautslippene med 55 prosent innen 2030.

Det har ikke Jonas Gahr Støre.

Det var kun Støre som rakte opp hånden under partilederdebatten da de fikk spørsmålet om de trodde vi er på vei til å klare målet. Det syntes programlederne var stusselig.

– Min hånd er ikke stusselig, sa Støre. Det har han i grunnen rett i. Det er lite stusslighet over Støre for tiden.