Senterpartiet slipper aldri SV inn i regjeringen. Det eneste alternativet til dagens haltende strategi er at Arbeiderpartiet danner regjering alene.

­Det skal i alle fall ikke stå på mangel på evaluering av det dårlige valgresultatet, gjorde Jonas Gahr Støre klart da han holdt tale til landsstyret i går. Også han skal evalueres. Kom igjen. Og landsmøtet svarte med rungende applaus slik at alle skal vite at en debatt om Støre skal lede partiet, er dødfødt. Ledelsen sitter så trygt som den kan ønske seg.

Men alt annet kan evalueres via spørreskjema, kartlegginger og innspill. Som om evalueringer hjelper. Evalueringer er en nødvendig aktivitet, men det er ikke slik at det nødvendigvis bidrar til at partiet ser lyset klarere.

Ap har ikke, slik noen partier har gjort etter elendige valg, nedsatt en såkalt «havarikommisjon». I slike tilfeller mister ledelsen kontrollen over evalueringen. I Ap er det ledelsen som er konduktører i evalueringstoget som skal tøffe rundt i landet noen uker.

Det er like greit. Ap blir neppe klokere av evalueringen. De vet alt det meste av årsaken til at de gjorde et dårlig valg – og problemet er at partiet vil slite med å bli enige om hva de skal gjøre med det.

Det er ikke ledelsen, det er politikken, noen vil si tiden vi lever i, som er problemet. Ap er dømt til å slepe på styringsbyrden i en tid hvor det er krig og økonomiske nedgangstider i Europa.

På én side hadde det vært godt  å slippe. Etter at Sosialdemokraterna i Sverige måtte ut av regjeringskontorene, nærmer de seg 40 prosents oppslutning.

Lite makt, stor oppslutning – det er likevel ikke noe å trakte etter. Selv Frp har for lengst oppgitt denne posisjonen. Om Ap for tiden ikke er landets største parti, vil de være landets fremste styringsparti.

Støre vil vinne valget om to år og styre landet. Spørsmålet er om han er rede til en så sterk omlegging av politikken som det krever. Støre er dialogens og kontinuitetens mann. Han er ingen revolusjonær som sprenger politiske bomber.

Når Erna Solberg er fanget i habilitetsklisteret, og hennes framtid som partileder er blitt usikker, kan Støre fristes til å se det hele an. Det er kanskje ikke like åpenbart at de borgerlige vil feie de rødgrønne ut av regjeringskontorene om to år.

Martin Kolberg vil ha SV med

Jonas Gahr Støre fikk Sp til å forhandle med SV om å danne regjering, selv om Sp sa de ikke var interessert i det. Ap gikk aldri til valg på at de ville regjere alene. Det var Sp som fikk det som de ville.

Hvis Ap mener det samme som før forrige valg, bør de innkalle SV og Sp til regjeringsforhandlinger. Det må til, sier Martin Kolberg, en tungvekter i Ap som blir lyttet til. Det overrasker ikke Kolberg at Sp signaliserer at de ikke er interessert i å ha SV med i regjeringen.

Parlamentarisk leder Marit Arnstad sier hun ikke tror det vil øke oppslutningen om partiet. Det har hun selvsagt rett i. Et parti får ikke flere stemmer ved å gi fra seg statsrådsposter og inngå kompromisser med et parti de står langt fra politisk.

Støre kan nok tvinge fram forhandlinger med SV og Sp, men han kan ikke tvinge fram enighet. Skulle det bli forhandlinger som ikke fører fram, vil ikke Ap og Sp fortsette i regjering sammen. Da vil Ap danne regjering alene.

Det var de som mente dette burde blitt resultatet da forhandlingene på Hurdal strandet. Støre mente imidlertid at Sp var blitt for stort og mektig til ikke å ha regjeringskontroll over. Det er ikke gitt at han mener det samme når Sp er blitt en skygge av det partiet var for to år siden.

De nærmeste månedene skal det handle om statsbudsjettet. Her skal SV kobles på som støtteparti. Det pleier å gå bra. Men det kan være at SVs nye leder, Kjersti Bergstø, blir vanskeligere å ha med å gjøre enn Audun Lysbakken. I tilfelle blir det mer spill og støy. Men når Støre setter ned foten, må SV støtte regjeringen.

Kirsti Bergstø står på krava

Kirsti Bergstø har sagt at SV gjerne blir med i regjeringen. SV vil stå sterkere i forhandlingene nå enn i Hurdal. De har erfaringer for at det går greit å få gjennomslag uten å være med i regjeringen. Skal de bekle regjeringstaburetter, vil de ha et gjennomslag som synes.

Det varer ikke mange måneder før Støre får spørsmål om hvilket regjeringsalternativ Ap skal gå til valg på. Han kan selvsagt utsette svaret, men før eller seinere må Ap svare på om de går til valg på å styre alene, sammen med Sp eller sammen med Sp og SV.

Hvis svaret blir sammen med Sp og SV, slik det var før forrige valg, blir spørsmålet hvorfor Støre ikke forsøker å få det til i god tid før valget.

Støre har oppnådd sitt personlige mål – å bli statsminister. Den som intet våger, intet vinner. Støre må sannsynligvis våge å ta risiko om han skal kunne øke oppslutningen om Ap såpass at han kan få fortsette som statsminister etter valget om to år.

Støre ble kåret som vinner av partilederdebattene. Han leverte varene i valgkampen. Dette bør han utnytte ved å bli tydeligere på den politikken han mener partiet skal føre.

Skal Ap vinne valget om to år, trenger de en politisk vinnersak og en kursomlegging. Det er ikke sikker dette blir resultatet av den evaluerings- og programprosessen som er satt i gang.

Det andre grepet Støre kan ta, er å danne regjering alene. Det kan han oppnå ved å si at han vil ha SV med i regjeringen. Da bakker Sp ut. Det er flere i Sp som alt har tatt til orde for at de har mest å vinne ved å gå til valg om to år uten å være i kompaniskap med Ap.

Hadia Tajik og Trond Giske i regjering

En  flertallsregjering er som hovedregel en fordel for det største partiet. Om en mindretallsregjering med to partier er en fordel, er et åpent spørsmål. En må lete en del i Ap for å finne folk som mener det har vært en klar fordel å ha Sp med i regjeringen. Tvilen er i ferd med å sette seg fast.

En ren Ap-regjering kan gi Støre et nytt ståsted og et nytt handlingsrom. Det kan bli krevende, men det er ikke gitt at det blir mer krevende enn å få neste års statsbudsjett i havn.

Vil Støre virkelig ta risiko, bør han sjekke mulighetene for å få Hadia Tajik og Trond Giske inn i regjeringen. De er begge rasende dyktige politikere og statsråder som setter spor etter seg. De vil representere en mulighet for å samle laget og legge gamle konflikter bak seg.