Jonas Gahr Støre viser både vingling og fasthet i forhold til Anniken Huitfeldt, som han vil ha som ambassadør i Washington, og fasthet når det gjelder styringen av landet.
Jobben som ambassadør i Washington regnes som en av de viktigste i utenrikstjenesten. Ifølge Dagens Næringsliv (DN) fikk Ine Eriksen Søreide (H) tilbud om denne jobben i høst. Hun takket nei. Nå mener godt informerte kilder at Jonas Gahr Støre vil sende Anniken Huitfeldt til Washington. Hvis hun vil selv da. Det vil hun sikkert.
Men det er ikke bare å hente en stortingsrepresentant ut av Stortinget midt i perioden. En ting er at diplomatene i Utenriksdepartementet blir sure over at det ikke er noen av dem som får toppjobben. Jonas Gahr Støre må også få Stortingets presidentskap til å gi henne permisjon.
Derfor har Støre hatt en samtale med stortingspresident Masud Gharahkhani (A). Han skal ifølge DN ha vært negativ, ikke fordi han ikke vil gi Huitfeldt permisjon, men på grunn av habilitetsbråket.
Hvis Støre har bestemt seg for at Anniken Huitfeldt skal bli ambassadør i Washington, blir hun det. Dette er han og Espen Barth Eide enige om. Det vil være en styrke for Norge å ha en kapasitet som Anniken Huitfeldt i Washington i en tid hvor USA er i krise og der Donald Trump kan ende opp i Det hvite hus igjen.
Når Masud Gharahkhani vil gi Anniken Huitfeldt diplomatisk yrkesforbud, viser det at han har gått seg vill i sine bestrebelser på å rette opp Stortingets omdømmetap.
Det viser også at Støres vingling når det gjelder Huitfeldts habilitetsrot, har skapt forvirring som har spredt seg til stortingspresidenten og i deler av opinionen.
Da Anniken Huitfeldt la alle kortene på bordet, konkluderte Støre med at han hadde full tillit til henne og at det ikke ville få noen konsekvenser for henne som minister. Da han avsatte henne som statsråd, brukte han blant annet habilitetsrotet som begrunnelse.
Feil som får konsekvenser
Feil må få konsekvenser, sa Støre. Og da kan hun ikke bli ambassadør, mener Masud Gharahkhani.
Det kan hun, mener Støre. For ham er det et poeng å vise at han fortsatt vi ha Anniken Huitfeldt med på laget sitt.
Det er statsministerens privilegium å sette sammen det beste regjeringslaget. Å velge Espen Barth Eide som utenriksminister framfor Anniken Huitfeldt, har Støre sine grunner for.
Støre skulle latt være forsøket på å score poeng på habilitetssaken ved å avsette Huitfeldt. Det hadde vært nok å peke på behovet for å få inn nye, unge folk i viktige posisjoner.
Støre vil ikke være med på at han vingler. Men slik oppfattes det – like inn i presidentskapet.
Når det gjelder styringen av landet, viser Støre fasthet. Pressekonferansen denne uken, der han summerer opp det viktigste som har skjedd i år, viser at Støre har tro på den politikken regjeringen fører. Han varsler ingen omlegging av kursen, slik mange også innen eget parti har bedt om.
Som Kåre Willoch en gang sa
Støre er overbevist om at vi nå befinner oss på bunnen. Det blir ikke flere rentehevninger. På nyåret ventes rapporter om at prisstigningen er på vei ned. Kronen har alt styrket seg. Støre og hans regjering vil starte fortellingen «Nu går alt så meget bedre», som Kåre Willoch en gang sa.
En statsminister må tro på politikken regjeringen fører. Støre kan ikke gi uttrykk for tvil på om de er på rett vei. Og han kan ikke annet enn å være overbevist om at de finner en løsning på strømkrisen og krisen i Helse Nord. Dette blir de mest krevende sakene fram til sommervarmen melder seg.
Når Støre, ikke lover, men regner med at det blir økt reallønn neste år, plasserer han seg i optimistenes rekker. LO-leder Peggy Hessen Følsvik gir ikke uttrykk for den samme optimismen, men reallønnsvekst vil selvsagt være kravet i vårens lønnsoppgjør.
2024 kan bli like ille globalt sett som 2023. Men 2024 skal bli året da det snur her til lands, ifølge Jonas Gahr Støre.