Tangen mot studentpersilleblad på BI

Det er ingen grunn for retorikk-studentene på BI til å surmule og bli lei seg for at Nicolai Tangen på en for kontant måte avviser det de mener. Slikt må en tåle i akademia. BIs jobb er ikke å beskytte studenter mot skuffelser.  

­Det har visst skjedd fryktelig ting på BI. «BI-lektor tok oljefondsjefen i skole. Splitt og hersk hører ikke hjemme i et klasserom» – er oppslaget på første siden i Dagens Næringsliv i dag. Det heter videre at «BI-studentene ble bedt om å framføre kritiske analyser av Nicolai Tangens retorikk. Oljefondsjefen svarte – og ble beskyld for hersketeknikk».

Au, da. Her står en mektig mann med milliarder på konto som kunne vært far til flere av studentene, feier over dem ved å si at de tar feil og avfeier kritikken de kommer med. Det viker ikke som Tangen har gått på kurs og lært at det gjelder å vise imøtekommenhet, lytte og si at han skal merke seg kritikken.

Stakkars studenter, liksom. Synes virkelig ikke Tangen at de flinke? Tenk at de følte seg avvist, de som mente de virkelige hadde noe å komme med.

I forkant av at Tangen dukket opp blant retorikkstudentene, hadde de i flere dager analysert hans medieutspill og offentlige opptreden. Poenget var å gi Tangen råd om hvordan han kunne forbedre seg.

Men de råd studentenes serverte, prellet av som vann på gåsa. Det virket ikke som Tangen mente han hadde noe å lære. Han gikk i forsvar og ble for opptatt av å forklare hvorfor han opptrer som han gjør og sier det han sier.

Tangen har så pass snøring at han forsto at studentene reagerte. Det endte med at han via sin sekretær tok kontakt med BI med oppfordring om å evaluere sin opptreden.

Ratna Elisabeth Kamsvåg reagerer

BI-lektor Ratna Elisabeth Kamsvåg lot seg ikke be to ganger. I sin tilbakemelding skriver hun at Tangen benyttet seg av «hersketeknikk» og viste «lav selvbevissthet». Når Tangen etter studentenes presentasjon forsvarer seg med at han er «hundre prosent uenig», hevder hun dette er både er «upassende»», «problematisk pedagogisk» og at «splitt og hersk ikke hører hjemme i klasserommet».

– Det er få som tør si makten imot i en slik retorisk situasjon, skriver hun».

Nicolai Tangen skriver i en epost til DN at han satte pris på tilbakemeldingen fra studentene og at hans inntrykk var at de hadde hatt en ærlig diskusjon.

Etter foredraget var det en håndsopprekning som viste at studentene hadde fått mindre tillit til Tangen etter å ha fått et levende møte med ham.

Studentene kritiserer Tangen for å bruke for mye patos og opptre i overkant flåsete. De nevner uttalelsen på Arendalsuka i 2022 som eksempel. Da sa han at «vi kan kjøpe hele Sverige». Svenskene tok det pent.

I sin tilbakemelding peker også Kamsvåg på at Tangen nevnte at Ola Borten Moe ikke skulle ha måttet gå av som statsråd. Hun skriver at Tangen må holde et «skarpt skille mellom eget virke og politikk» og at det er lite gjennomtenkt at en leder i en offentlig institusjon uttaler seg om Borten Moe som er under etterforskning for innsidehandel.

– Det er alvorlig. Og det framstår som urovekkende for klassen at dere, som attpåtil jobber i kapitalmarkedet, ikke tar slike lover på alvor og i det minste avventer utfallet av etterforskningen før dere eventuelt mener noe om det, i den grad dere skal det i det hele tatt, heter det i eposten til Tangens sekretær.

En klasseromsseanse

Tangen oppfattet samlingen på BI som en lukket klasseromseanse. Når samtalen har nådd offentligheten, presiserer han at han ikke har et offentlig syn på Ola Borten Moe.

Tangen er godt stoff. Og når en BI-lektor gir seg til å belære ham om hva han bør si som offentlig ansatt, blir saken enda bedre.

BI mener Tangen har sviktet i forhold til de krav BI stiller til ledere og forelesere. De vil ha gjesteforelesere som gir studentene en god opplevelse, opptrer konstruktivt og i tråd med kravene til god pedagogikk.  

Med Tangen har studentene på BI møtt virkeligheten. I akademia er det direkte tale og spisse albuer. I næringslivet går det til tider hardt for seg. Det spares ikke på kruttet. Skarpe meninger hører hverdagen til.

Nicolai Tangen er blant våre mest profilerte ledere. Hans varemerke er å si det han mener, gjerne kontant, litt frekt og overdrevet. Han gjorde sin inntreden i offentligheten med å sjokkere landets kapitaleiere. Noe av det første han sa da han ble presentert som ny sjef for Oljefondet, var at han var tilhenger av 100 prosent arveavgift. Flere milliardærer falt av stolen.

Han måtte ro seg i land med å si at det var en helt privat mening. Underforstått: Han skulle aldri mer uttale seg om arveavgift.

Stein Erik Hagen og Kjell Inge Røkke

Med jevne mellomrom har Tangen servert uttalelser som er en drøm for de som skal snekre titler på nettsider. Det er få, om noen ledere i offentlig sektor som spisser poengene sine slik Tangen kan gjøre. Politikere tar ikke sjansen på å bli misforstått. Mímír Kristjánsson gjør det. Per Olaf Lundteigen kan slå til.

Kjell Inge Røkke klarer ikke styre seg. Han har sluttet å gi kommenterer. Det blir stort sett ikke noe mer enn et brev til å aksjonærene en gang i året.  Stein Erik Hagen har forsøkt å gjøre seg relevant i den offentlige debatten, men lykkes ikke.  Øystein Stray Spetalen kan være frekk og treffende. Med Petter Stordalen er det tut og kjør hele tiden.

I offentligheten tåler vi mer av Tangens treffende og spissede analyser ikledd ord som kommer rett fra levra og ikke er tygget ferdig av kommunikasjonsrådgivere. Fri og bevare oss fra strategisk balanserte uttalelser som skal skape godt omdømme, framfor ledere som sier rett ut det det mener.