Det kan se ut som om Kontrollkomiteen er i ferd med å lirke seg ut av det hjørnet kontrollfokuserte politikere har mast seg inn i.

­Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité vil ha oss til å tro at de driver med kontroll, ikke politikk – i alle fall ikke partipolitikk. Et stykke på vei har de rett i det. Når de har startet behandlingen av de fire habilitetssakene, er de opptatt av å bevege seg i samlet flokk.

Ektemennene Sindre Finnes og Ola Flem blir ikke innkalt til komiteen, selv om flere politikere har tatt til orde for det. Det er ikke formelt vedtatt, men både saksordfører Grunde Almeland (V) og komitéleder Peter Christian Frølich(H) har gjort de klart at det er statsråder komiteen forholder seg til, ikke ektefeller.

Det er lov å spørre om mer enn ti vise kan svare på. Det er faktisk mulig også å spørre om mer enn det en statsråd kan eller orker å svare på.

Komiteen vil gjerne vite alt om de to ektemennenes aksjehandler – både selskap, tid og beløp.

Ikke nok med det. De vil gjerne ha oversikt over alle saker med mulig tilknytning til ektefellenes aksjeposter som Anniken Huitfeldt og Erna Solberg har behandlet, og til hvilke tidspunkter behandlingen skjedde. Slik vil de skaffe seg oversikt over i hvilke saker de to kan ha vært inhabile på grunn av deres ektefellers aksjetransaksjoner, som de ikke har ant noe om.

Umulig med oversikt, sier Huitfeldt

– Det er nesten umulig, sier Huitfeldt. I hennes tilfelle dreier det som om i overkant av 100 transaksjoner.

Anniken Huitfeldt (Ap) er utenriksminister. Hun har andre ting å holde på med enn å lage oversikter over alle saker hun har hatt sine fingre i. Det kan hun nok få hjelp til av embetsverket. Men byråkratene kan ikke lage en tidsliste for ektemannens aksjehandler. Det er en privatsak, tross alt.

Det er selvsagt mulig å gi komiteen det de ber om. Det er et spørsmål om hva en utenriksminister skal bruke tiden sin på.

Når Huitfeldt svarer som hun gjør, kan det hende hun har et grovere tilfelle av forsømmelse i tankene. Sindre Finnes har foretatt rundt 3.600 transaksjoner – og de færreste av disse har Erna Solberg kjent til.

Komiteen ber neppe Erna Solberg legge fram det Anniken Huitfeldt sier er bortimot umulig, enda det ikke dreier seg om mer enn rundt 100 transaksjoner.

Slike oversikter kan ikke være et venstrehåndsarbeid eller noe en rasker sammen på kort tid. Det skal være fullstendig. Listen som Sindre Finnes har utarbeidet, er ikke god nok. Den skal inneholde flere hundre feil og tidspunkter og beløp mangler.

Ikke mer fra Finnes

Sindre Finnes sier han har gjort sitt. Høyre mener de har gjort sitt.

Erna Solberg og Anniken Huitfeldt svarer gjerne på spørsmål og skal stille på høring. Det er en fullstendig oversikt de ikke orker å gi seg i kast med.

Kontrollkomiteen har vært inne på tanken om å taue inn Riksrevisjonen. Det spørs om det går. De har ikke som oppgave å gjennomgå ektefellers aksjekjøp. Og det vil gå både vinter og vår før de kan levere en rapport.

At Kontrollkomiteen vil sette tennene i statsrådene i denne saken, er forståelig, men de vil ikke komme til bunns i saken.

Det har sine positive sider at det både er en toppolitiker fra Høyre og Arbeiderpartiet som ikke har vist den forventede aktsomhet. Det kan føre til at komiteen vil opptre samlet i sin kritikk. For kritikk må det bli. Men en samlet komité kommer ikke til å be Erna Solberg om å trekke seg som partileder – eller uttale mistillit til Anniken Huitfeldt.

Erna Solberg og Anniken Huitfeldt nyter stor tillit som politikere. Dette vil spille inn når Kontrollkomitéen skal trekke sine konklusjoner.

Økonomiske interesser

Stortinget kan velge å tro på Erna Solberg og Anniken Huitfeldt når de sier at de aldri har fattet en beslutning der de har tatt hensyn til egen eller ektefelles økonomiske interesser. Verden kan gå videre, og vi kan basere oss på tillit til politikerne og deres etiske dømmekraft. Vi er neppe der.

For Stortinget er det viktig at den høyre kontrollhånden vet hva den venstre regelgivende hånden gjør.

Flertallet vil ha endringer i reglene. I så fall bør de fleske til med å legge ned forbud mot statsråder og deres ektefeller når det gjelder å handle med aksjer. De kan la Riksrevisjonen jevnlig kontrollere at regelen følges.

Dermed trenger verken Høyre eller Erna Solberg lage egne regler for Sindre Finnes om han skulle ende i statsministerboligen igjen.

Om Stortinget vil rydde alle potensielle habilitetssaker av veien, er det fristende å nedlegge forbud mot at alle nærstående – altså søsken, barn, foreldre og nære venner – ikke kan handle aksjer. Forsøk på å begrense slekts og venners rettigheter på denne måten, vil ikke Stortinget gi seg i kast med. Det er grenser for alt.

Blod på tann

Men både opinionen og mediene har fått blod på tann når det gjelder habilitet. En statsråd som har en datter eller far som driver med kjøp og salg av aksjer, plikter å sjekke ut sin egen habilitet. Det nytter ikke å komme i ettertid og si at en ikke ante hvilke aksjer ens datter hadde.

Nærstående kan ikke pålegges å orientere en statsråd om alle aksjetransaksjoner de foretar seg. Selv ektefeller vegrer seg tydeligvis for å la seg begrense av en statsråd.

Men de kan lage en regel om at ingen blir utnevnt til statsråd uten at ektefeller har signert på at de ikke skal handle aksjer, og godtar at dette blir kontrollert av Riksrevisjonen.

Når vi ikke lenger vil basere oss på tillit, må vi ha mer detaljerte regler og kontroll. Det er i denne retningen vil beveger oss.