Elefanten i rommet er at Ukraina kan klappe sammen og Russland vinne. EU synes i det minste at Ukraina fortjener et medlemskap i unionen.

Geir Hågen Karlsen, oberstløytnant og hovedlærer i strategisk kommunikasjon ved Forsvarets høgskole, har utallige ganger opptrådt i mediene som ekspert på krigen i Ukraina. Han har i sannhet levd opp til det han er, en strategisk kommunikator som jevnlig har gitt innhold til det offisielle narrativet om Ukraina.

Sentralt i dette narrativet er at Ukraina må vinne – av hensyn til demokratiet i Vesten og vår sikkerhet. Russland må gå på et knusende nederlag og bli drevet ut av Krim-halvøya og de andre områdene de har okkupert.

Å høre Karlsen snakke, har vært som å høre en miks av Jens Stoltenberg og Volodymyr Zelenskyj. Det er ikke noe å si på det. Han gjør jobben sin – å kommunisere strategisk.

Natos begrunnelse 

Når et land er så sterkt involvert som Norge er i krigen mellom Russland og Ukraina, er det myndighetens oppgave å skape forståelse for og støtte til den posisjon regjeringen har inntatt. Norge er med i Nato, og da er det Natos begrunnelse for å støtte Ukraina som også blir regjeringens politikk.

Det er ikke noe å si på at myndighetene, Forsvarets representanter og politikerne bedriver strategisk kommunikasjon til fordel for Ukraina. Det skulle bare mangle.

Det har vært krevende å bringe fram andre perspektiver på konflikten enn de som dominerer i det offisielle narrativet. Fortsatt er det «Ukraina må vinne»-retorikken som dominerer. Men bildet begynner å bli mer nyansert.

Lørdag var det stappende fullt på Litteraturhuset der det ble tegnet et mer nyansert og komplisert bilde av situasjonen. Det bidro Julie Wilhelmsen, Arne Overrein, Øyvind Østerud, Sverre Lodgaard, Kai Eide og Synne Bjørbæk til.

Ingen av dem tror Ukraina vinner krigen. Det ser ut til å være en viss enighet om at vi er på vei inn i frossen konflikt som kan vare i årevis.

I et innlegg i Dagens Næringsliv tegner Geir Hågen Karlsen et mer nyansert bilde av krigen gjennom tre scenarioer.

Det mest sannsynlige er en langvarig utmattelseskrig. Ingen av partene har militær styrke til å vinne, og ingen vil ikke forhandle. Putin har god tid. Han venter på at den vestlige støtten til Ukraina avtar.

Sikkerhetsgarantier fra Nato

Et annet scenario er at det inngås en fredsavtale – basert på at Ukraina gir fra seg mesteparten av de områdene som Russland har okkupert, mot at de får en sikkerhetsgaranti fra Nato.

Hva forskjellen er på en sikkerhetsgaranti og et medlemskap i Nato, forblir uklart. Denne ideen lanserte Jens Stoltenbergs stabssjef, Stian Jenssen, under Arendalsuka i august. Den ble umiddelbart skutt ned av Ukraina. Stoltenberg understreket at dette ikke er Natos politikk.

Det tredje scenarioet er et russisk sammenbrudd som kan skje ved en gradvis svekkelse av Putins autoritet, brått ved et kupp, ved at fronten rakner, folket protesterer uten at sikkerhetsstyrkene griper inn eller at Moskva mister grepet om regionene.

Det Geir Hågen Karlsen tidligere har snakket mest om, at Ukraina vinner på slagmarken, er ikke med som et eget scenario, forståelig nok. Volodymyr Zelenskyj snakker fortsatt om å vinne krigen, Stoltenberg også – riktignok betydelig neddempet. Det er mer drøm enn realisme.

Ukraina som lydrike

Hvis en først skal lage scenarioer, bør «Russland vinner og Ukraina klapper sammen» være med. Det er overhengende fare for at den militære og økonomiske støtten fra USA, blir mindre framover.

Om Donald Trump skulle vinne valget neste høst, vil støtten fra USA synke drastisk. Europa uten USA vil ikke være i stand til å levere Ukraina det de trenger. Ukraina kan klappe sammen.

Da vil ikke Putin nøye seg med de regionene han alt har innlemmet i Russland og har delvis kontroll over militært. Han vil gjøre hele Ukraina til et lydrike på linje med Belarus.

Vi trenger ikke bruke tid på å diskutere sjansene for at Ukraina skal bryte sammen som selvstendig stat. Det blir i overkant destruktivt og pessimistisk, men skal en først operere med scenarioer, bør det med.

Ukraina har fått vite at de hører hjemme i Nato, men Nato verken vil eller kan starte forhandlinger om medlemskap med et land som er i krig.  

Ukraina har fått betydelig økonomiske støtte og store mengder militært materiell fra Nato-land. Usikkerheten om hva de vil motta framover, kompenserer EU med å gi Volodymyr Zelenskyj det medlemskapet i EU han så sterkt ønsker seg. EU er rede til å starte forhandlinger, men det blir neppe strake landeveien fram til Brussel for Zelenskyj.

Et medlemskap i EU vil ikke bety all verden for Ukraina i den situasjonen landet befinner seg i. Det er penger, kuler, krutt, fly, stridsvogner og raketter Zelenskyj trenger mest. Det er ikke det EU er best på.