Politikerne har fått folket med seg på å underkaste seg nettskykapitalistenes åk. Vi lar en håndfull superkapitalister øke sin makt i verden og tjene seg søkkrike på stadig flere fattiges bekostning.

­Verdens fem rikeste menn har de siste tre årene mer enn doblet sin samlede formue samtidig som skille mellom rike og fattige øker, konkluderer den britiske hjelpeorganisasjonen Oxfam i en rapport de legger fram i forbindelse med åpningen av World Economic Forums møte i Davos.

Det er de globale nettselskapene som er de viktigste driverne i utviklingen. Microsoft gikk i fjor forbi Apple på listen over verdens mest verdifulle selskaper. Det er Jeff Bezos, Elon Musk, Mark Zuckerberg som i første rekke maksimerer sin profitt. Høyt oppe på listen finner vi også Bernard Arnault, Larry Ellison og Warren Buffet.

Amazon, som Jeff Bezos eier, står på listen over de verste arbeidsgiverne. Lønna er knapt til å leve av og arbeidsforholdene elendige. Tesla befinner seg også på listen. Det er konflikt i Sverige fordi Tesla forsøker å hindre arbeiderne å organisere seg. Sympatiaksjoner i Norge er på gang og kan bli utvidet.

Å kjempe mot søkkrike globale selskaper er særdeles krevende fordi det de taper på streik eller boikott i et land betyr forsvinnende lite. Det må koordinerte internasjonale aksjoner til om det skal hjelpe.

EU er i stand til å slå til mot de globale nettgigantene ved å skrive ut hundrevis av millioner i bøter om de bryter regler EU har vedtatt. OECD-landene har også samlet seg om å kreve at de globale selskapene skal betale 15 prosent skatt til de landene verdiskapingen skjer. Dette er småpenger for de globale nettgigantene.

Yanis Varoufakis med bok

I USA er et økende antall politikere bekymret for utviklingen og mener det er behov for å gripe inn for å redusere de globale selskapene makt. Så langt har lite skjedd. USA er ikke det landet som vil regulere kapitalkreftene mer enn høyst nødvendig.

USA tjener stort på at de globale nettgigantene får legge verden under seg. Verken EU eller nasjonalstater er i stand til å bygge et effektivt vern mot de globale nettselskapenes økende makt og innflytelse.

Yanis Varoufakis, professor i Hellas og kjent som finansminister i den venstreorienterte regjeringen som i 2015 kjempet som en løve mot kravene fra den internasjonale finanskapitalen om drastiske kostnadskutt, er tilbake i akademia og lanserte i fjor høst sin siste bok, «Techno Feudalism – What killed Capitalism.» Her hevder han at verdens digitale føydalherrer har drept kapitalismen og gjort oss alle til livegne.

Vi er alle blitt avhengig at programvaren de globale gigantene leverer. Algoritmene sørger for at vi blir utnyttet og brukt i den internasjonale pengegaloppen. De teknologiske gigantene vet snart alt om oss som er verd å vite med sikte hva vi kan tenkes å bruke penger på. Handelen skjer digitalt. Da sørger de for å få sin del av verdien på transaksjonen, og legge kunnskapen om hva vi kjøper og er interessert i inn det de alt har lagret om oss.

Staten med på digitalt kjør

Staten er også med på det digitale kjøret. Flere kritikere stiller nå spørsmål om hvilken informasjon staten i praksis leverer videre om oss fordi det offentlige gjør bruk av programvare og tjenester de globale gigantene tilbyr.

Kommuner og offentlige etater er flittige brukere av Facebook. Argumentet for det er tilgjengelighet. Det er på sosiale medier store deler av innbyggerne befinner seg.

Yanis Varoufakis beskriver i sin bok hvordan vi alle følger med strømmen og føres dit de globale aktørene vil ha oss. Vi er som livegne å regne under de digitale føydalherrene.

I EU og i vestlige land ønsker vi frihandel og at produkter og tjeneste skal være så rimelige som mulig. I praksis betyr det at vi overlater markedet til de globale aktørene. De leverer best og billigst.

De vil for eksempel kunne overta hele drosjemarkedet i Oslo om det ikke bygges hindringer. Regjeringen forsøker det med å kreve at godkjente taxier skal ha et fast montert taxameter i bilen. Det holder ikke med en app.

Yano, Bolt og Uber

Flere av de utenlandske nettselskapene, Yango, Bolt og Uber, mener regjeringens krav om taksameter, er i strid med EØS-avtalen. ESA har sagt at de vil vurdere saken.

Denne saken er en illustrasjon på hvor krevende det er å legge nasjonale krav til grunn på den digitale teknologiens område. Norge sliter med å hamle opp med Yango og Bolt fordi det ikke lenger er tillatt med nasjonale hindringer i et åpent marked.

EU gjør sitt for å regulere globale aktører, eller digitale føydalherrer som Varoufakis kaller dem. Skal vi demme opp for globale selskaper, må de nasjonale myndigheter få mulighet til å regulere globale aktørers aktivitet innenfor landets grenser slik de finner det nødvendig.