Hva norske politikere mener om krigen i Gaza, betyr null og niks, men krigen kan selvsagt, som SV og Rødt forsøker på, utnyttes i kampen for å øke velgeroppslutning når opinionen er opprørt.
I går rykket SVs utenrikspolitiske talsperson, Ingrid Fiskaa, ut i Dagsavisen med en oppfordring til utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) om straks å ta kontakt med Det hvite hus og fortelle dem at det er mat, vann og medisiner som trengs, ikke våpen og ammunisjon.
Bakgrunnen er at USA har lovet Israel militær hjelp for 10 milliarder dollar. Fiskaa mener det er å helle bensin på bålet.
Espen Barth Eide har ikke gitt et svar. Grunnen er at han har annet å bruke tiden på enn et tullete utspill fra norske politikere. Når president Joe Biden har fattet en beslutning om å gi Israel våpenhjelp, forholder utenriksministeren seg til det.
Fiskaa med nye utspill
Tirsdag kveld tok Fiskaa umiddelbart Hamas` påstand om at Israel hadde bombet Al Ahli-sykehuset og drept 500 mennesker for god fisk.
Hun ba derfor Barth Eide om å kalle den israelske ambassadøren inn på teppet. Det gjelder å være først ute med utspill. Det blir ikke medieoppslag om flere andre kommer først til mediemølla.
Fiskaa er klar som et egg til å servere utspill som kan profilere SV som et parti imot krig og lidelser for sivilbefolkningen. Slik sett gjør hun jobben sin, men hun bør passe på at utspillene hennes har rot i virkeligheten.
Rødt-leder Marie Sneve Martinussen sa i Stortinget i går at regjeringen må fordømme bombingen av Gaza og presse på for en våpenhvile. Hun argumenterer med at Israel begår en krigsforbrytelse og bryter folkeretten.
Det avviser statsminister Jonas Gahr Støre. Han viser til at Israel har rett til å forsvare seg, men det må være forholdsmessig.
Regjeringen har fordømt blokaden av Gaza. Det kan ikke forsvares å stenge tilførsel av vann, mat og strøm.
Det samme mener Joe Biden. Han varslet etter sitt besøk i Israel i går at Egypt kommer til å åpne grensen slik at i første omgang 20 lastebiler med nødhjelp får komme inn i området. Biden er også bekymret for at en bakkeoperasjon kan føre til at krigen utvides. Det er ikke i USAs interesse.
Israel har utsatt sin bebudede bakkeoperasjon, men regjeringen holder fast på at Hamas skal knuses. De sier de skal sørge for at Hamas aldri mer vil være i stand til å angripe Israel. Da må de inn i Gaza med militære styrker.
Det vil sannsynligvis ende med at Gaza i praksis vil ligne mer på en gedigen flyktningeleir enn et noenlunde fungerende samfunn. Det eneste som kan stoppe Israel, er at Biden sier nei. Det har han ikke gjort. Han har markert det motsatte, at han støtter Israel, men ber de om ikke å la sinnet ta overhånd.
Rishi Sunak til Israel
I dag har Storbritannias statsminister, Rishi Sunak, landet i Tel Aviv. Han forventes også å advare mot å trappe opp konflikten og be Israel sørge for at nødhjelp kommer inn i Gaza.
Sunak har fordømt terroraksjonen Hamas gjennomførte 7. oktober, men han har ikke fordømt Israels angrep på Gaza. Den samme posisjonen har de fleste ledere i EU inntatt.
Holdningen til Israel og palestinerne varierer sterkt blant EUs 27 medlemsland. Derfor spriker signalene fra EU i alle retninger.
Flere land melder om økte spenninger mellom muslimer og jøder. Faren for terror har også økt. Forholdet mellom Israel og palestinerne vokser som en konflikt med internasjonale dimensjoner. Det handler ikke bare om at Libanon og Iran kan bli direkte involvert i krigen. I flere land, først og fremst i Midtøsten, kan økende uro føre til aksjoner for å ramme vestlige land.
Hamas har gitt signaler om at de kan slippe alle gislene fri – mot at Israel inngår våpenhvile. Det vil være en gedigen seier for Hamas. Israel vil aldri godta det.
Ingen vestlige land har krevd at Israel skal stoppe krigshandlingene. Det kan skje om ikke Israel imøtekommer kravene fra vestlige land om å sørge for at mat, medisiner og energi slipper inn i landet. Israel kan ikke leve med påstander om at landet forsøker å sulte Gazas befolkning i hjel.
Joe Biden om faren for eskalering
Israel må også kunne dokumentere at de gjør det de kan for å hindre at sivile blir drept. Men det demper ikke spenningen og faren for eskalering.
Bidens uttalelser de siste dagene kan tyde på at USA ikke er overbevist om at de kan la Israel knuse Hamas. Prisen kan bli for høy. En krig der også Libanon og Iran trekkes inn, kan bli en katastrofe for Israel.
Hamas er en terrororganisasjon som har styringen over Gaza. Netanyahu har sluppet inn ekstremister i sin regjering.
De ytterliggående makter ikke å finne løsninger som kan skape fred. USA har latt Israel gjøre som de vil de siste tiårene. Vestlige land har protestert mot stadig nye bosetninger på Vestbredden. Nå sitter alle i klisteret.
Krigen har sin egen eskalerende dynamikk. Alt utvikler seg til det verre inntil begge parter innser at de er bedre tjent med fred. Vi er ikke der i Israel og Gaza nå.