Vedum slår igjen døra for SVs skatteiver

Trygve Slagsvold Vedum er rede til å svelge en og annen kamel for å få fortsette i regjering, men SVs foreslåtte skatteøkninger nekter han å gape over, forståelig nok.

SV vil øke skattene for de rike og bedrifter, gi folk flest bedre råd ved å senke skattene og øke trygdene. Partiet vil ha fart på den grønne omstillingen ved å øke CO2-avgiften med 50 prosent, fjerne oljeindustriens gunstige skattefordeler og innføre en egen utvinningsavgift for petroleum som skal gjøre utvinning mindre lønnsom.

Det meste, i alle fall det viktigste, i SVs forslag til statsbudsjett for 2024 vil ikke finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) vite noe av. Derfor er han usedvanlig kontant i sin avvisning.

Det er uaktuelt å øke skattene med 15,2 milliarder kroner slik SV foreslår, sier han til NTB. Å øke skattene i usikre tider, er feil medisin mener han og peker på at regjeringen har lagt opp til å kutte skattene med 6 milliarder kroner.

Vil øke skattene med 28 milliarder

SV vil også ha omkamp om økt grunnrenteskatt og innføre en ekstraskatt for bankene. Økningen i grunnrenteskatten og finansskatten vil først slå ut i 2025. SV foreslår i realiteten en skatteskjerpelse på hele 28 milliarder kroner årlig.

Det mener Vedum, med god grunn, er temmelig hinsidig. Det er mer drøm enn virkelighet.

SV har ei lang liste med gode formål de vil bruke 15,2 milliarder i økte skatteinntekter på. Noe av dette må de få gjennomslag for om de skal sikre flertall for regjeringens budsjett i Stortinget.

SV vil øke formueskatten med 13 milliarder kroner. Det hadde ikke vært Ap imot om det hadde dreid seg om noen få milliarder, men økt formueskatt sitter langt innen hos Senterpartiet. Regjeringen må også ta hensyn til at dagens formueskatt har skapt en strøm av rikinger til Sveits.

Arveavgift og økt formueskatt

– Landets rikeste må bidra mye mer til fellesskapet enn de gjør i dag, sa finanspolitisk talsperson Kari Elisabeth Kaski da budsjettet ble lagt fram.

Det kan imidlertid argumenteres med at vinningen går opp i spinningen ved å øke formueskatten ytterligere. Skal de rike betale mer, kan det ikke skje med økt skatt på høye lønninger, men først og fremst ved å innføre arveavgift for store formuer og økt skatt på dyre boliger.

Både Sp og Ap er imot det også, men etter hvert vil de innse at arveavgift er den typen skatt som ikke har den samme negative virkningen på verdiskapingen som økt formueskatt vi ha. Formueskatten kan rikinger flytte fra. Arveavgift kommer de ikke unna.  

Regjeringen har fått kraftig kritikk for at de fører en næringslivsfiendtlig politikk. De vil neppe gi ny næring til den kritikken i år ved å akseptere SV skatteskjerpelser.

Det regjeringen kan gå med på, er at folk som tjener mer enn 750.000 kroner skal få en merkbar skatteøkning.

SV vil øke barnetrygden med 200 kroner i måneden per barn over 6 år. Tiltaket vil koste 1,9 milliarder kroner.

Det kan de få finansiert ved å skattlegge barnetrygden slik et ekspertutvalg nylig foreslå. Men det vil de ikke. Barnetrygden skal ha status som universell ordning på lik linje med trygd. Så her vil SV merkelig nok gi mer penger til rike familier.

Rike familier vil også nyte godt av gratis halvdagsplass på skolefritidsordningen (SFO) for elever i tredje klasse, og styrket tannhelsetilbud.

Hva vil SV prioritere?

SV later som om de har penger både i pose og sekk. Det har de ikke. SV må bestemme seg for om de vil prioritere å øke trygdene, gi folk flest bedre råd eller gi økt støtte til studentene.

Er det viktigere å styrke familiens økonomi enn å øke pensjonene?

Åtte av ti vil få skattekutt med SVs forslag til statsbudsjett. Dette er ikke langt unna å ikle seg skatteklærne til Frp.

Vel er det dyrtid i Norge og folk sliter mer økonomisk, men det er ikke behov for skattekutt for en så stor andel av befolkningen. Vi må prioritere å justere opp velferdsordningene i takt med prisveksten.

Det er påfallende at SV prioriterer å sikre høy levestandard i et av verdens rikeste land framfor å kreve at bistanden skal holdes på 1 prosent av budsjettet.

For skams skyld vil de øke antallet kvoteflyktninger til 5.000. Det kan det stilles spørsmål ved når UDI regner med at det vil komme 30.000 nye flyktninger fra Ukraina til Norge neste år. Det skjer mens kommunene allerede er i ferd med å nå kapasitetsgrensen for hva de kan ta imot.

La oljeselskapene betale

Det mest fornuftige SV foreslår, er å øke CO2-avgiften. Her bør de kunne presse Senterpartiet til å godta en høyere avgift, selv om det betyr at det blir dyrere å kjøre dieselbil på landsbygda.

SV vil ha en kraftig omlegging av oljepolitikken. Av erfaring vet de at det er lite å hente her. Men noe må de få.

Økt CO2-avgift på utslipp kan fungere, og de bør kunne tvinge regjeringen til å la oljeselskapene betale mer for å få ned utslippene fra produksjonene, enten det skjer ved elektrifisering, fangst og lagring av CO2 eller bygging av vindmøller som kan sikre at grønn energi brukes i produksjonen, framfor gass.

Oljeselskapene håver inn så mange milliarder for tiden at det er påfallende at ikke regjeringen forlanger at de bidrar med mer for å få ned utslippene fra egen produksjon. Det er her SV bør sette inn støtet.