Vindkraftsommel gir tapte arbeidsplasser

LO og NHO har rett – kraftmangel vil gi tap av arbeidsplasser. Regjeringen må i løpet av få måneder vise at den er i stand til å øke tempoet i kraftutbyggingen.

­NHO og LO har i dag levert rapporten «Kraftløftet» til regjeringen hvor de peker på at mangel på kraft kan føre til tap av mange arbeidsplasser i industrien.

Det er allerede i dag prosjekter som må legges til side fordi det ikke er mulig å sikre tilstrekkelig med strøm.

NHO og LO frykter at bedrifter vil flytte til land hvor tilgangen på energi er bedre. Det skjer i energilandet Norge, som fram til for få år siden hadde nok kraft til alle.

Vi er i ferd med å havne i bakleksa. Kraftmangelen vil for alvor merkes om tre-fire år om ikke ny produksjon av ny energi raskt settes i gang.

I tillegg til mangelen på energi er også prisen høy. Bedrifter har kunnet sikre seg mot en for høy pris på energi ved å inngå langsiktige kontrakter. Men i industrien snakkes det nå åpent om at vi er i ferd med å miste det konkurransefortrinnet lave energipriser har vært.

Grunnen til at vi mister konkurransefortrinnet er at vi har knyttet oss til det europeiske strømmarkedet.

Et utvalg la i høst fram en utredning om hvilke muligheter vi har får å kunne sikre billigere strøm til bedrifter og husholdninger i Norge enn i Europa. Regjeringen har ikke bestemt seg for om vi skal foreta oss noe eller om vi skal fortsette som i dag. Det er uklart hvor stort handlingsrom vi har innenfor EØS-avtalen for å sikre billigere strøm i Norge.

Regjeringen snakker med store ord om satsingen på havvind. Det tar årevis før det gir resultater, og vi vet ikke hvor mange milliarder vi må investere.

Det beste og mest effektive vi kan foreta oss, er å bygge ut noen flere vassdrag. Vannkraften er unik. Rennende vann gir stabil kraft, og med dagens metoder vil en utbygging få mer beskjedne konsekvenser enn de store utbyggingene for flere tiår siden. 

Vi kan få noe energi via solceller der forholdene ligger godt til rette. Og selvsagt kan vi oppnå en del ved energisparing. Men det er først og fremst vindkraft som kan gi oss den energien vi trenger fram mot 2030.

Energikommisjonen anbefaler å øke krafttilgangen med 60 TWh de neste ti årene. Det haster med å komme i gang.

Regjeringen har ikke lagt fram en plan for når den vil komme i gang med nye  prosjekter og hvor mye kraft de vil produsere.

En slik plan strever regjeringen med fordi vi har lagt opp til at det er kommunene som skal vedta at det skal bygges ut vindkraftanlegg. Vindkraft vil gi kommunene større inntekter enn tidligere. 

LO og NHO oppfordrer kommunene til å raske på med å fatte positive vedtak om vindkraftutbygging. Det står om arbeidskraft i deres område.

Motstanden mot vindkraftutbygging er stor landet over. Motstanderne har samlet seg i Motvind Norge, som er klar til å aksjonere hvor det skal være.

– Kommunene som ønsker å sikre arbeidsplasser i fremtiden, og skape nye industrimuligheter for egne kommuner, må sette av arealer til ny kraftproduksjon. Ellers får vi ikke dette til, sier statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) i Olje- og energidepartementet til NRK.

Hun gir ikke uttrykk for en spesiell offensiv holdning. Hun kunne sagt at kommunene må fatte positive vedtak. Men pålegg provoserer. Regjeringen forsøker med det gode.

Så lenge det går. Vi kan ende i en situasjon der regjeringen må gripe inn for å komme i gang med ny kraftutbygging.

Bård Ludvig Thorheim, stortingsrepresentant for Høyre, mener LO og NHO har gjort en solid jobb, men er lite imponert over regjeringens innsats på kraftfeltet.

Høyre er knapt meningsberettiget i debatten om utbyggingen av vindkraft. Det var regjeringen Solberg som i sin tid stoppet arbeidet med vindkraftutbygging fordi motstanden var så sterk. Det skaffet landet et problem som nåværende regjering må løse.