Vi må snakke høyt om at Russland kan vinne i Ukraina. Det vil ikke true Nato-landene, men det vil være et voldsomt politisk nederlag for Vestens politiske establishment.
Da koronabølgen rullet inn over landet, godtok mediene ekspertenes premisser. Det var ikke måte på hvilken fare som truet. Mediene ble servile og produserte fare-artikler i fleng. I den første fasen bidro mediene til å rope på strengere regler. Myndighetene og mediene gikk hånd i hånd.
Fem siste ledere fra Magne Lerø
- Magne Lerø: Støre med håp selv om han er plaget av makt og ansvar
- Magne Lerø: Dropp avpublisering av Gjert Ingebrigtsen
- Magne Lerø: Myrseths strev med å rydde opp etter Vestre om lederlønninger
- Magne Lerø: Sikkerhetshysteri inn i skolen
- Magne Lerø: Konflikten mellom staten og samene skjerpes
Slik er det alltid når farer truer. Frykt får folk til godta og innrette seg. Frykt gjør at folk holder rekkene – og nåde den som bryter ut hvis det kan undergrave eller svekke det flertallet mener der rett.
I krig ser vi at befolkningen innordner seg det myndighetene beslutter. Krig forlanger oppslutning. Er en imot, får en holde munn – i alle fall ikke rope høyt og bidra til at det sås tvil om de beslutninger som er fattet.
Da Russland angrep Ukraina og Nato-landene bestemte seg for å gi våpen til Ukraina, ble det rullet ut et narrativ som ble normerende for medienes dekning og politikernes utspill. Det ble fremhevet at hvert land har rett til å velge sin egen framtid, at internasjonal rett måtte respekteres, at Russland måtte drives ut av Ukraina for å vise verden at det ikke skulle være mulig for et større land å legge et mindre land under seg, at Ukraina kjempet en kamp for frihet og demokrati de måtte vinne for at ikke sikkerheten skulle trues i Europa.
Alle sa og mente det samme. Til slutt mente endatil Rødt at vi måtte støtte Ukraina militært.
Avvikende meninger
Det skulle lite til før de som hadde avvikende meninger ble stemplet som «putinister» eller anklaget for ikke å ville forsvare demokratiet.
Selv om Ukrainas varslede våroffensiv i fjor falt i fisk, holdt alle fast på «Ukraina må vinne for vår egen sikkerhets skyld»-retorikken fram til i fjor høst. Da Russland kom på offensiven og Joe Biden i månedsvis strevde med å få Kongressen med på å gi mer våpen og støtte i Ukraina, forstummet «vinne-retorikken» for en periode.
Nå er «vinne-retorikken» hentet fram igjen. Det er knyttet til at USA og Nato-landene har gjort det klart at de akter å gi flere og mer effektive våpen til Ukraina. Fly, langtrekkende raketter og ammunisjon er på vei.
Russerne skal ikke bare stanses. De skal nedkjempes og drives ut av Ukraina. Det betyr at Ukraina må få langtrekkende raketter slik at de i alle fall kan skyte ned fly over russisk territorium og angripe russiske våpenlagre.
Tyskland og USA har vært skeptiske, fordi de frykter at dette kan eskalere krigen. Når Natos utenriksministere møtes i Praha i dag og i morgen, ligger det an til at det blir flertall for den linjen generalsekretær Jens Stoltenberg har anbefalt.
I Frankrike har Emmanuel Macron gått enda lenger. Han åpner for at franske soldater kan delta i krigen. Det har Stoltenberg sagt ikke er aktuelt. Men helt død ser ikke tanken ut til å være. «Norske soldater på bakken i Ukraina? Det er ikke utenkelig», er tittelen på en større artikkel i Aftenposten i dag. Det pekes på at det er flere utviklingstrekk som kan bidra til å trekke Vesten og Nato inn i krigen.
Dette er igjen hektet på at Nato ikke kan tillate at Ukraina taper krigen. Russland må nedkjempes. Hvis ikke er Nato-land i fare.
Estlands utenriksminister
Vi får la «vinne-retorikken» få litt tid på seg. Men det er snart på tide at vi begynner å snakke om fredsforhandlinger og at vi setter ord på hva som kan skje om Ukraina taper
–Hvis Ukraina taper denne krigen, så kommer ikke Vladimir Putin til å stoppe, sier Estlands utenriksminister Margus Tsahkna. De baltiske landene ber Nato gjøre alt som skal til for at Ukraina ikke taper. De viser til eksperter som mener det vil ta Russland fra 2 til 8 år å bygge seg opp igjen etter krigen i Ukraina. Da vil landet være klart for å ekspandere der målet er å gjenopprette det gamle Sovjetsamveldet
I over 70 år har Russland latt være å angripe Nato-land. Det er ikke noe som tyder på at de ser seg tjent med det i årene framover. Med Sverige og Finland som nye medlemmer, står Nato sterkere enn noen gang.
Nato-landene er fullstendig overlegne når det gjelder konvensjonelle våpen. Russland er like sterkt som Nato når det gjelder atomvåpen. En konvensjonell krig med Nato, vil Russland unngå.
Russland har truet med å bruke atomvåpen i to år, men de har klart å holde stillingen og endatil hatt framgang i krigen. De har ikke trengt å forberede bruk av atomvåpen. Det betyr ikke at faren er over. Faren for atomkrig øker betraktelig dersom Russland blir drevet ut av Krim og de områdene de har okkupert ved hjelp av langtrekkende raketter og soldater fra Nato-land.
ANNONSE
Tvilsom påstand
At Russland vil ha kontroll over det de kaller russisk sivilisasjon, er det ingen grunn til å tvile på. Derfor vil russerne underlegge seg så store deler av Ukraina som mulig. Georgia var en del av Sovjetunionen. Russerne har også festet grepet der.
Men de vil ikke legge opp til en provokasjon med Nato ved å angripe de baltiske landene med henvising til at det bor en del russere der. De baltiske landene må inkludere russerne framfor å presse dem ut av landet.
Vi har valgt å øke støtten til Ukraina. Det er forståelig når Ukraina vil fortsette å kjempe. Men krigen kan ikke fortsette i årevis, og Nato kan ikke bli stadig mer involvert.
Vi får la «vinne-retorikken» få litt tid på seg. Men det er snart på tide at vi begynner å snakke om fredsforhandlinger og at vi setter ord på hva som kan skje om Ukraina taper.