Dropp varsling om lederstil og arbeidsmiljø

Varsling er viktig, men det bør handle om økonomisk kriminalitet, sosial dumping, miljøkriminalitet og alvorlig trakassering. Ikke om konflikter, lederstil og misnøye med ledelsen.

I går publiserte vi historien om direktøren i Arbeidstilsynet, Trude Vollheim, som trakk seg som toppleder etter at noen ansatte sendte et varsel til Arbeids- og inkluderingsdepartementet om måten hun ledet tilsynet på. Advokatfirmaet Arntzen de Besche fikk i oppdrag å «vurdere påstandene i varselet om brudd på arbeidsmiljølovens regler».

Fem siste ledere fra Magne Lerø

De konkludert med at det ikke foreligger noe lovbrudd, men at det var «grunn til å anta at arbeidsmiljøet til enkeltansatte ikke oppfyller kravene til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for disse». De pekte også på spenninger i arbeidsmiljøet. Det er ikke unormalt i en organisasjon.

Varsling og konflikt i Arbeidstilsynet, som skal være eksperter på arbeidsmiljø, er en sak det er lett å få medier til å interessere seg for. De som var misfornøyd med Vollheims ledelse, sørget da også for å fore medier med kritiske artikler.

Trude Vollheim – en erfaren leder 

Vollheim er ikke et persilleblad, men en erfaren leder som tåler motvind. Hun innså raskt at slaget var tapt da det ble besluttet at hun skulle granskes av advokater. Hun trakk seg før konklusjonen forelå. Skaden var skjedd. Hun hadde ikke et styre som kunne støtte henne. Hadde statsråd Tonje Brenna rykket ut med støtte, kunne det endret situasjonen.

Men en statsråd fra Ap rykker ikke ut med støtte til en direktør som ansatte varsler mot før saken er vurdert av jurister.

Vil ansatte i offentlig sektor bli kvitt en sjef, er varsling den mest effektive metoden – særlig hvis en kan få mediene til å ta saken. Mediene elsker varslinger, ikke minst om det dreier seg om en kjent person.

Får en kommunedirektør et varsel mot seg, er lokalavisen raskt på pletten. Det stopper neppe med det. De vi gjerne ha politikerne i tale. Bestemmer de seg for å taue inn advokater, vokser konflikten. Løpet kan være kjørt for kommunedirektøren med mindre en holder ut og blir blankt frikjent.

Om lederstil og arbeidsmiljø ikke lenger blir en del av varslingsordningen, betyr det ikke at kravene til ledere senkes.

Om det konkluderes med at det ikke foreligger et lovbrudd, skal det mye til for å unngå kritiske merknader når det føres tilsyn med millimetermål i etterpåklokskapens lys.

Vi har også en rekke eksempler på at konflikter ikke løses eller at misnøye ikke avtar selv om det konkluderes med at det ikke foreligger lovbrudd.

Varselet mot Bjørn Atle Lein Bjørnbeth 

I desember i fjor varslet en gruppe leger med støtte fra andre fagforbund om at administrerende direktør Bjørn Atle Lein Bjørnbeth representert en fryktkultur, står for en aggressiv kommunikasjon og viser en manglende rolleforståelse. Han ble også beskyldt for å ha kalt egen stab for et «rottereir».

Les mer om varsling

Flere medier dekket saken bredt. Etter at varselet var undersøkt, behandlet styre saken to ganger. De konkludert med at det ikke foreligger brudd på lover og at det ikke er avdekket kritikkverdige forhold, trakassering eller utilbørlig adferd. De gir Bjørnbeth full tillit.

De ansattes representanter i styret var ikke fornøyd med at flertallet i styret avsluttet saken med å gi full støtte. Vi aner det foregår en maktkamp ved Oslo Universitetssykehus og at varslingen er et uttrykk for dette. Slik er det ofte med varslinger.

Vi har etter hvert fått mange eksempler på at varslingsordningen brukes av misfornøyde ansatte som et maktmiddel mot ledelsen. Hvis noen er misfornøyd med ledelsen, bør dette tas opp med tillitsvalgte, i arbeidsmiljøutvalget og i styret. Poenget er at konflikter og misnøye må løses på andre måter enn kjøre dem gjennom regelverket for varslinger.

Det er grenser for hvor mange hundre millioner kommuner og offentlige etater skal bruke hvert år på jurister som skal vurdere varslingssaker. Det er som regel penger ut av vinduet fordi det ikke løser problemene.

ANNONSE

Ny lov om varsling

Vi har etter hvert fått mange eksempler på at varslingsordningen brukes av misfornøyde ansatte som et maktmiddel mot ledelsen

Dagens Perspektiv skrev mandag at Justisdepartementet arbeider med en ny varslingslov som også tar inn EUs regelverk på området. Da bør de ta varsling om lederstil, arbeidsmiljø og psykososiale forhold på arbeidsplassen ut av loven.

Vi har alt for mange eksempler på at vondt blir verre når det taues inn jurister som skal vurdere et varsel. 

Om lederstil og arbeidsmiljø ikke lenger blir en del av varslingsordningen, betyr det ikke at kravene til ledere senkes. Det er heller ikke gitt at det vil føre til at færre ledere må trekke seg. Men det vil bety at ledere ikke fratas rettsikkerhet som følge at de får et anonymt varsel mot seg.

VARSLING LEDER LEDELSE ARBEIDSTILSYNET MAGNE LERØ TRUDE VOLLHEIM

Del på FacebookDel på TwitterDel på LinkedInDel på e-post

ANNONSE