Felles forfatterforening gir ikke mer penger i kassen

Forfatterne må gjerne slå seg sammen i én forening, men det blir ikke flere statlige kroner til litteratur i årene framover. Forfatterne oppnår heller ikke noe med å fagorganisere seg.

Den norske Forfatterforening (DnF) har tapt de siste ukers litteraturslag. Når det vitterlig er to forfatterforeninger, DnF og Forfatterforbundet, er det ikke politisk gangbart lenger å la den ene foreningen få ansvaret for å dele ut statens stipender til forfattere om det er aldri så mye utelukkende kvalitet det skal legges vekt på.

DnF kan gjerne hevde at ordningen med at de oppnevner Det litterære råd som deler ut stipendene, har tjent litteraturen godt i årevis. Kriteriet for å få støtte er «kunstnerisk aktivitet og kvalitet». Det har de tatt på ramme alvor.

For å få bli medlem i DnF må en ha gitt ut to bøker av høy kvalitet. Det holder å ha skrevet en skjønnlitterær bok for å bli medlem av Forfatterforbundet. De har rundt 400 medlemmer som tilfredsstiller kravet. I tillegg har de 100 «aspirantmedlemmer» som jobber med et skjønnlitterært manus.

DnF har 760 medlemmer. Det blir feil, eller til å misforstå, å hevde at vi finner de beste forfatterne i DnF, for det mangler ikke på gode forfattere i Forfatterforbundet. Likevel gir det god mening å hevde det.

Å lage en forening for en elite av forfattere skurrer i våre dager. Vi aksepterer at det er de som leverer høyest kvalitet som får støtte. Men regjeringen har alt gjort det klart at det ikke lenger vil være slik at DnF får oppnevne alle medlemmene i Det litterære råd. Både DnF og Forfatterforbundet skal få oppnevne medlemmene i rådet. Så får de finne ut hvordan de vil jobbe for å fordele stipendmidlene.

Forfatterforbundet er organisert i LO. De har kommet med uttalelser som kan tolkes slik at de mener kriteriene for stipender bør endres. Samtidig understreker de at de vil jobbe på grunnlag at det mandatet som gjelder for Det litterære råd.

Flere forfattere som er medlem av DnF, har forstått hvilken vei vinden blåser. 18 av dem har tatt til orde for at årsmøtet bør vedta å innlede samtaler med Forfatterforbundet med sikte på en sammenslåing eller samordning. Andre medlemmer mener det bør holde å ha gitt ut en skjønnlitterær bok for å bli medlem av DnF. Da vil noe av grunnlaget for Forfatterforbundet falle bort.

Dialog med fagbokforfatterne

Forfatterforbundet kan imidlertid fortelle at de vil innlede dialog med Norske Faglitterære forfatter – og oversetterforeninga (NFFO) om et samarbeid.

Styreleder i NFFO, Aage Storm Borchgrevink, sa til Klassekampen i forrige uke at det kan være en god løsning å danne en felles overbygning for forfatterforeningene.

Poenget med en felles overbygning er at de da kan stå sterkere overfor myndighetene i arbeidet med å sikre ressurser til forfatterne. NFFO er opptatt av å bli regnet med der midler til kunst skal deles ut. I dag gis det ni stipender til sakprosaforfattere og 141 stipender til skjønnlitterære forfattere.

NFFO vil gjerne ha DnF og Forfatterforbundet med på et krav om at stipendet til faglitterære forfattere skal økes. Men de får aldri de skjønnlitterære forfatterne med på at det skal gå på bekostning av stipender til skjønnlitterære forfattere. De kan stå sammen om å kreve en større kake, ikke en annen fordeling av kakestykkene.

Kampen om bevilgninger over statsbudsjettet strammer seg til. Det blir ikke mer penger til litteratur framover. Slik sett kan forfatterforeningene spare seg bryet med å omorganisere seg.

Sterkere arbeidstakertenkning

Om Forfatterforbundet vil kjøre fram en sterkere arbeidstakerorganisering i bransjen, vil heller ikke det føre fram. Forfattere er ikke ansatte. De lever av støtte og royaltyinntekter.

Forlagene må stramme inn. Gyldendal, Aschehoug og Cappelen Damm er i gang med nedbemanning. Forfatterne vil ikke nå fram med sitt krav om å få en større andel av bokkrona.

Staten kan ikke legge til grunn noe annet enn kvalitet for hvem som kan få støtte. Stipender kan ikke underlegges rettferdighetsbetraktninger. Det de kan nå fram med er et krav om at stipender ikke skal deles ut til de mest velstående forfatterne. Forfattere som er blitt millionærer på å selge bøker, trenger ikke bidrag fra skattebetalerne.

BOK