Ketil Bjørnstad er neppe overrasket over at han blir kritisert for å være inkompetent, forvirret og inne på en farlig blindvei når han angriper det offisielle Nato-synet på krigen i Ukraina som selv SV og Rødt går god for.

Samtiden står i en 134-årig lang tradisjon der skjønnlitterære forfattere har gitt sitt syn på samfunnsutviklingen og aktuelle politiske spørsmål. Det er mindre av det i dag, fordi tidsskriftene ikke lenger har den posisjon de hadde. Forfattere er også mer tilbakeholdne med å kaste seg ut i politiske debatter med mindre det er knyttet til bøker de selv gir ut.

Men det finnes unntak. Anne Holt, Edvard Hoem, Jan Kjærstad, Kaj Skagen, for å nevne noen, bidrar av og til. Men ingen er i nærheten av Kjetil Bjørnstad når det gjelder å hive seg inn i samfunnsdebatten. Bjørnstad lanserte i 2015 første bind av roman-sekstetten Verden som var min. Det er en halvveis biografi og en samling av essays spekket med meninger om politikk og aktuelle spørsmål i samtiden.

Bjørnstad bryr seg ikke om å gå i takt og flyte med strømmen i den offentlige meningsdannelsen for å berede et større marked for sine mange bokutgivelser. Han går gjerne motstrøms, tråkker på ømme tær og legger ikke fingrene imellom. Han var for eksempel en av de skarpeste kritikerne av prosessen mot og fengslingen av Arne Treholt.

«Gått på trynet mens alle ser på»

Nå har Bjørnstad i en kronikk i Aftenposten skrevet det han mener om krigen i Ukraina, og for på si det med Vårt Lands kulturredaktør, Lars Petter Sveens ord: «gått på trynet mens alle ser på.»

Han kritiseres for sitt forsøk på å forstå hvorfor Russland gitt til krig. Dette er egentlig ikke spesielt radikalt

Bjørnstad mener krigen burde vært unngått. Han kritiseres for sitt forsøk på å forstå hvorfor Russland gikk til krig. Dette er egentlig ikke spesielt radikalt. Thorbjørn Jagland skriver i sin bok at krigen kunne vært unngått. Nato, og først og fremst USA, må ta sin del av ansvaret for at de ikke maktet å gå i dialog med Russland og forstå deres sikkerhetspolitiske interesser.

Bjørnstad er bekymret over at Nato engasjerer seg stadig sterkere i krigen. Han frykter «Den store krigen» som det snakkes om, men som vi egentlig ikke skal tro på. Vi skal tro på at Nato har kontroll og vet hva de gjør.

«Den militære selvsikkerheten har overtatt styringen av verden. Hatets såkalte demokrati har overtatt. Våpenfabrikkene og land som USA og Norge tjener flere milliarder enn de gir. Politikere med sin enorme selvsikkerhet har overtatt styringen. Vi er blitt redde. Ja, mange av oss er vettskremte, skriver Bjørnstad.

Stefan Zweigs bok Verden av i går

Han viser til Stefan Zweigs bok Verden av i går. Zweig tok sitt eget liv i 1942 i fortvilelse over de to verdenskrigene og opplevelsen av den kulturelle undergangen i Europa.

Der er et eksistensielt alvor over teksten til Bjørnstad. Det er ikke det som preger tilbakemeldingene

Der er et eksistensielt alvor over teksten til Bjørnstad. Det er ikke det som preger tilbakemeldingene. Samme dag sto det å lese en kronikk av professor Ingunn Lunde der hun hevder Bjørnstad blottlegger manglende kunnskap om krigen, og særlig om sitasjonen i Ukraina. Dagen etter kritiserer professor Tore Wig ham for «den kunnskapsløse veien til tredje verdenskrig.»

Wig forfekter det offisielle Nato-synet at verden blir et farligere sted om ikke Ukraina vinner krigen. Vinner Russland og tar over styringen av Ukraina, vil de underlegge seg andre land i Europa. I over 70 år har ikke Russland tatt sjansen på å angripe Nato som er er totalt overlegne når det gjelder konvensjonelle våpen. Men det akter Putin å gjøre, mener eksperter.

Ikke alle er like avvisende til Bjørnstads anliggende. Den tidligere toppdiplomaten og fredsmekleren Kai Eide skriver at «Nato-landene står i fare for å gli inn i en mer omfattende konflikt – uten at noen ønsker det, og uten en virkelig strategi for å avslutte krigen.»

Kjetil Bjørnstad er ikke i en posisjon for å legge premissene for den videre debatten om krigen i Ukraina. Han har sagt sin mening, delt sin uro, gitt sin advarsel og utfordret makthavere og folk flest til å holde hodet kaldt, hjertet varmt og øynene åpne slik at de kan se hva som truer.

Det er godt at vi har modige forfattere som orker å utfordre og bli møtt med avsky og ramsalt kritikk.